Sollia Gård ligger vakkert til, med utsikt over vannet, i den lille bygda Skogsfjordvatn på Ringvassøy i Troms. Mariell Solli Sørensen er femte generasjon på familiegården som hennes tippoldeforeldre etablerte i «hine hårde og trangbodde dage».
Det er sterk kontrast mellom de tre knøttsmå, vernede bygningene, et fjøs, en skjå og ei stue, og dagens store og moderne geitefjøs som huser 250 melkedyr, pluss cirka 130 melkekje og 110 slaktekje.
Kvinnene bør fram22-åringen er stolt over gården hun bor og jobber på, og som hun planlegger å overta etter sine foreldre. Gårdshistorien er viktig for henne, og hun er ekstra stolt over det faktum at her var det kvinnene i hvert generasjonsledd som drev.
- Det har jo vært mest vanlig at menn førte gården videre, men her var det kvinnene som sto i bresjen, og det er atypisk. Slik bør det være, kvinnene bør tre fram, sier Mariell og redegjør for gårdshistorien i grove trekk.
- Det var mine tippoldeforeldre som anla gårdsdrift her, de hadde ei ku, noen geiter og høns. I neste ledd var det oldemor som melket 60 geiter for hånd, mens oldefar var anleggsarbeider. Han deltok da veien hit ble bygget. Min bestemor drev gården videre, mens bestefar var lastebil- og maskinfører. Han er nå 71 år, og driver fortsatt sitt entreprenørselskap der også pappa nå jobber. De har brøyting og vedlikehold av veien her. Pappa kjører også for andre entreprenører, og han hjelper til med tunge tak på gården, sier den unge geitebonden.
Bygget nytt fjøsMariells bestemor eide gammelfjøset som nå er revet, mens moren forpaktet nabogården. De to kvinnene slo seg sammen og
