AddToAny

Manshaus-saken ble mer lukket enn journalistene forventet: - Veldig overraskende

Manshaus-saken ble mer lukket enn journalistene forventet: - Veldig overraskende
Men én avis har hatt bred tilgang, også til detaljer som førte til lukket rett.
- Det var veldig overraskende, og skuffende, både at det kom begjæring om lukket rett og at retten tok begjæringen til følge, sier Nettavisen-journalist Farid Ighoubah til Journalisten.

Ighoubah var blant journalistene som dekket rettssaken mot terrortiltalte Philip Manshaus, som ble ferdig ført i Asker og Bærum tingrett 2o. mai.

På grunn av korona-smitteverntiltak var journalistene som dekket saken henvist til å følge med på videostream, men flere ganger i løpet av saken ble streamen stengt ned.

I løpet av saken begjærte Manshaus' forsvarer Unni Fries nemlig at deler av vitnemålene skulle føres bak lukkede dører, til reaksjoner fra blant andre redaktørforeningen.

Mulige løsninger

- Åpenhet for pressen er naturligvis viktig for tilgangen til informasjon, da blir man i stand til å gjøre en helt annen og helhetlig vurdering. Én detalj kan vise seg å være sentral, og det er viktig at hver enkelt redaksjon selvstendig får gjøre de vurderingene, sier Ighoubah.

Draps- og terrortiltalte Philip Manshaus på vei inn i retten. Foto: Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Han viser til at en begjæring om lukket rett kan løses på en rekke ulike måter av administratoren. Ofte får pressen være tilstede, men blir pålagt taushetsplikt. En mildere variant er referatforbud.

- I blant inngås det bare en avtale mellom retten og pressen om hvilke opplysninger som anses som for private eller identifiserende, sier Ighoubah.

I begrunnelsen fra tingretten, som gjengitt hos Medier24, står det blant annet at den tekniske løsningen ikke tillot et unntak for pressen.

- Dypt problematisk

Dermed ble rettens dører helt lukket, også for journalistene.

Det har Dagbladets politiske kommentator Martine Aurdal reagert sterkt på.

Hun er svært kritisk til at så mye av det som har handlet om Manshaus' oppvekst og personlige forhold har vært lukket for offentligheten.

- Det er dypt problematisk. Det gjør at vi som offentlighet er ute av stand til å diskutere om det er forsvareren eller de sakkyndige som har rett, sier Aurdal til Journalisten.

Forsvareren til Manshaus ba i sluttprosedyren om frifinnelse fordi hun mener det er tvil om hans tilregnelighet, mens de psykiatriske sakkyndige mener han bør regnes som tilregnelig. De har sagt at handlingene må forklares ideologisk. Aktor har lagt ned påstand om 21 års forvaring.

Aurdal peker på at den etter hvert åpne debatten om den første sakkyndig-rapporten i rettssaken mot Anders Behring Breivik i 2012, gjorde at offentligheten fikk diskutert om gjerningene stammet fra politisk ideologi eller psykisk sykdom.

Etter at Breivik i den første rapporten ble vurdert til å være utilregnelig, ble det mye debatt, i tillegg til at NRK avslørte at det var uenighet innad i den rettsmedisinske kommisjonen som skulle vurdere rapporten.

Det førte til at to nye sakkyndige ble oppnevnt for å lage en ny rapport. Den kom til et helt annet resultat. De mente Breivik var tilregnelig, noe som også ble lagt til grunn for at han kunne dømmes til forvaring.

- Blindsone

I en kommentar i Dagbladet lørdag med tittelen «Mulig justismord» stiller Aurdal spørsmålet «Kan moras selvmord og psykisk sykdom forklare terroristen Philip Manshaus?»

Hun tror det oppstår en blindsone hvis man ser på enten eller - høyreekstremist eller psykisk syk.

- Jeg tror nok at denne motsetningen, som også lå til grunn for de to sakkyndig-rapportene i rettssaken mot Breivik, gjør at vi får en blindsone i forståelsen av dette, sier hun.

Aurdal er redd for at den lukkede retten fører til at man ikke får en åpen samtale om den delen som kan handle om psykisk sykdom.

- Psykisk sårbare kan være ekstra sårbare for radikalisering, men det betyr ikke at det ikke også er politisk ekstremisme som man må bekjempe i samfunnet på andre måter, sier Aurdal.

- Hemmelighold ønsket av forsvareren

Også redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter har fulgt Manshaus-saken tett.

- I Manshaus-saken har vi fått vite så mange detaljer om politisk radikalisering opp mot angrepet at det ikke er noen opplysninger fra barndommen som kunne veltet om på dette. Det er likevel en del av helhetsbildet vi burde hatt innblikk i, skriver Klungtveit i en e-post til Journalisten.

Han mener reportere må passe seg for å konstruere årsakssammenhenger.

- Hemmeligholdet rundt disse temaene var ønsket av Manshaus' egen forsvarer, og det kunne aldri falt meg inn å bruke ordet «justismord» i denne saken, det grenser til useriøst, kommenterer han om Aurdals kronikk.

Klungtveit mener uansett at pressen generelt ikke burde avskjæres fra noen opplysninger eller vitnemål i en hovedforhandling, men tvert imot få innsyn i alle dokumenter i sakene i forkant, slik systemet er i Sverige.

- Dette er ekstra viktig i saker som handler om hatkriminalitet og terrorisme, siden konsekvensene av å utløse misforståelser og konspirasjonsteorier med hemmelighold er så store, skriver han.

Forsvarer: - Noen ganger nødvendig

Manshaus' forsvarer Unni Fries sier selv til Journalisten at hun generelt er tilhenger av åpne rettsdører i så stor grad som mulig.

Forsvarer Unni Fries. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

- Mediene og publikums tilgang er en veldig viktig kontrollfunksjon. Men noen ganger blir det nødvendig med lukkede dører, hvis man ellers ikke hadde fått ført et bevis. Vitner har mulighet til å si at de ikke ønsker å forklare seg, og for meg som advokat er det viktigere å få ført et bevis for retten enn at pressen har tilgang til alt, sier Fries.

Hun mener at det er lite i saken som ikke kom fram for åpne dører.

- Dørene ble lukket på grunn av visse private detaljer. Alt som er sentralt for vurderingene i denne saken har kommet fram så mediene har fått høre det, sier Fries.

Bred tilgang - utenfor retten

Heller ikke Nettavisen-journalist Farid Ighoubah frykter et justismord i ordets juridiske forstand i Manshaus-saken.

- Jeg er veldig uenig i en så skarp formulering. Et justismord innebærer at retten dømmer på et sviktende grunnlag. Og retten har jo tilgang til alle opplysningene i saken. Pressen er ingen domstol, vi er referenter. Men man kan jo tenke seg en fare for «justismord» i offentligheten, ved at saksfremstillingen blir skjev, sier Ighoubah.

Nettavisen har over lang tid hatt tilgang til, og publisert artikler om, saksdokumenter i Manshaus-saken som avhør, sakkyndigrapporten og bilder tatt like før og etter terrorhandlingen.

- Det er ingen tvil om at vi har hatt en kjempefordel med informasjonen vi har sittet på, sier Ighoubah.

Han har blant annet lest referat fra politiavhørene til personer som senere har forklart seg i lukket rett, og mener selv at det neppe kom fram opplysninger med potensiale til å velte saken, i den lukkede delen.

- Hadde vi vurdert det til at det i vårt materiale kom fram virkelig sentrale, avgjørende opplysninger om saken, hadde vi selvfølgelig laget journalistikk på det, sier Ighoubah.

- Langsiktig arbeid

Nettavisen-journalisten mener gjennomføringen av Manshaus-rettssaken kan illustrere viktigheten av at pressen driver selvstendig kildearbeid.

- Det er ekstremt viktig at vi jobber for tilgang til dokumenter, for muligheten til selv å vurdere hva som er relevant, i stedet for at det skal avgjøres av en forsvarer eller aktor som ber om lukket rett, eller et skjønnsmessig valg tatt av en dommer.

- Hva kan du si om arbeidet som førte fram til slik tilgang for dere?

- Det handler, som alltid, om langsiktighet og ryddighet overfor kilder, så man bygger tillit. Det er ikke sånn at vi tok én telefon eller sendte en innsynsbegjæring, og fikk alt i fanget, sier Ighoubah, og kommer med følgende tips:

- Det er ikke nødvendigvis bare de mest åpenbare personene som har tilgang til informasjon. Det er viktig å tenke kreativt, utenfor boksen, og iblant er det overraskende hvem som har slik tilgang.

Image-text:

Harald Klungtveit, Martine Aurdal og Farid Ighoubah dekket Manshaus-rettssaken, stort sett fra hjemmekontor.

Foto: NTB scanpix / Dagbladet / Nettavisen

Les mer

Flere saker fra Journalisten

Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter. «Gidske Olivia Anderson var ikke et ønsket barn.» Slik starter Alf Ole Ask og Elin Sørsdahls bok ...
Journalisten 28.09.2023
Amedia og Schibsted har signert en intensjonsavtale for å sikre videre distribusjon av papiraviser og pakker, seks dager i uken, i en så stor geografi ...
Journalisten 27.09.2023
Document brøt Vær varsom-plakatens punkt 4.3 om å vise respekt for menneskers egenart og etnisitet.
Journalisten 27.09.2023
Avisa Norge IDAG ble felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) da utvalget behandlet to klager mot samme artikkel i avisa under møtet onsdag 27. ...
Journalisten 27.09.2023
Avisa Nordland gikk fri i Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag, etter å ha bli klaget inn av tre medlemmer av Rødt Bodø.
Journalisten 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt