Utdanning
13.01.2017
De siste årene er 74 menn som jobbet i skole eller barnehage, blitt mistenkt eller dømt for overgrep. Hva gjør det med den mannlige læreren?
Frank Bræin sitter ved et lavt bord, omringet av brødskiver og barnesnakk. Det er tid for formiddagsmat i Solbærtorvet barnehage i Oslo. Bræin og de andre ansatte ved avdeling Mango passer på at alle får i seg det de skal.
Av seksten ansatte i barnehagen er sju menn. Frank er en av dem, han har jobbet der siden 2011. På Solbærtorvet er de enige om at det er viktig med menn i barnehagen. Men mannlige ansatte i barnehagen har kommet på dagsordenen av andre grunner enn rekruttering den siste tiden.
12 ansatte i barnehage er dømt for seksuelle overgrep eller for nedlasting av overgrepsmateriale siden 2010. I tillegg er åtte barnehageansatte siktet og under etterforskning.
De fleste overgriperne er dømt eller mistenkt for å ha misbrukt barn i barnehagen der de jobber. Alle de dømte og siktede er menn. De er mellom 25 og 52 år, og de fleste ofrene er jenter.
Mistenkeliggjøring
Til tross for medieoppslag og fokus på overgrep har Frank Bræin aldri følt seg mistenkeliggjort. Han frykter likevel at enkelte kan mistro menn som jobber med barn.
- Jeg har selv tenkt mye på det, og det har også vært et par andre mannlige ansatte som har vært bekymret. Vi ser jo at det kan være en tendens til mistenkeliggjøring, som at menn ikke skal få skifte bleier, sier han.
Tre barn tripper etter Frank inn på lekerommet. De skal få lov å leke litt inne før de må ut med de andre barna.
- Hva vil dere gjøre nå da? spør Frank. Barna drar på det, før de lyser opp. - Perle!
Barna sirkler rundt Frank mens han henter en stor blank kasse full av perler. Alle får utdelt en fargerik skål hver.
- Hva skal vi perle da? - Pokémon!
I Solbærtorvet barnehage har det ikke vært overgrep. Likevel er de påvirket av overgrepssakene i andre barnehager. Frank Bræin mener det viktigste man kan gjøre for å forhindre mistenkeliggjøring, er ikke å generalisere.
- Det er viktig at det skrives og snakkes om dette, men samtidig må man presentere et nyansert syn. For de fleste menn er jo ikke overgripere, sier han.
Lene Norum Johansen, led
Gå til medietAv seksten ansatte i barnehagen er sju menn. Frank er en av dem, han har jobbet der siden 2011. På Solbærtorvet er de enige om at det er viktig med menn i barnehagen. Men mannlige ansatte i barnehagen har kommet på dagsordenen av andre grunner enn rekruttering den siste tiden.
12 ansatte i barnehage er dømt for seksuelle overgrep eller for nedlasting av overgrepsmateriale siden 2010. I tillegg er åtte barnehageansatte siktet og under etterforskning.
De fleste overgriperne er dømt eller mistenkt for å ha misbrukt barn i barnehagen der de jobber. Alle de dømte og siktede er menn. De er mellom 25 og 52 år, og de fleste ofrene er jenter.
Mistenkeliggjøring
Til tross for medieoppslag og fokus på overgrep har Frank Bræin aldri følt seg mistenkeliggjort. Han frykter likevel at enkelte kan mistro menn som jobber med barn.
- Jeg har selv tenkt mye på det, og det har også vært et par andre mannlige ansatte som har vært bekymret. Vi ser jo at det kan være en tendens til mistenkeliggjøring, som at menn ikke skal få skifte bleier, sier han.
Tre barn tripper etter Frank inn på lekerommet. De skal få lov å leke litt inne før de må ut med de andre barna.
- Hva vil dere gjøre nå da? spør Frank. Barna drar på det, før de lyser opp. - Perle!
Barna sirkler rundt Frank mens han henter en stor blank kasse full av perler. Alle får utdelt en fargerik skål hver.
- Hva skal vi perle da? - Pokémon!
I Solbærtorvet barnehage har det ikke vært overgrep. Likevel er de påvirket av overgrepssakene i andre barnehager. Frank Bræin mener det viktigste man kan gjøre for å forhindre mistenkeliggjøring, er ikke å generalisere.
- Det er viktig at det skrives og snakkes om dette, men samtidig må man presentere et nyansert syn. For de fleste menn er jo ikke overgripere, sier han.
Lene Norum Johansen, led
