Fagpressenytt

Metodekritikken har i høst haglet over direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. Dårlig spørreundersøkelse, spissa mediebudskap, terningkast over statsrådene og sammenblanding av roller. Hvordan ble det sånn, er han selv fornøyd med innsatsen? Og kan han egentlig nok om forskningsetikk?

I september ble det rabalder rundt en spørreundersøkelse som Kantar utførte for Forskningsrådet. Du gikk ut i Aftenposten og sa at alarmene bør gå, fordi folk har for liten tillit til forskning. Så kom Ottar Hellevik og sa at vi ikke kan stole på undersøkelsen om folks tillit til forskning. Så fulgte en drøss innlegg som nyanserte både kritikken og funnet. Ble saken egentlig et skoleeksempel på hvorfor folk kanskje mister tillit til forskning?
I forkant av Forskningsdagene gikk vi ut med noe info - ikke helheten, men en teaser. At 40 prosent mener at forskere påvirkes av sine interesser og politiske ståsted, og at forskningsresultatene påvirkes av det. Men så ble det av mediene oversatt til at to av fem har mistillit til forskning. Så det ble vel et godt eksempel på utfordringer ved forskningsformidling, når noe enkelt spis