Advokatbladet
12.10.2016
Aktuell fordi: Representerte olje- og rigg-gründeren Berge Gerdt Larsen, som nylig ble frifunnet i Gulating lagmannsrett etter å ha vært under etterforskning i 11 år. Dommen er rettskraftig. Er også forsvareren til den tidligere advokaten Amir Mirmotahari.
Du har nylig vunnet det som betegnes som «Norges mest omfattende økonomiske straffesak». Hvordan gikk du løs på oppgaven innledningsvis?
Saken handlet i stor grad om å få retten til å forstå saken i sin rette sammenheng. Veldig mye handlet om å forstå den industrielle sammenhengen de ulike transaksjonene fant sted i. Vi jobbet i mange måneder sammen med klienten for å få frem hans strategiske og historiske kunnskap, for så å grave i dokumentene etter tidsnær dokumentasjon som illustrerte det han fortalte oss. Mye var fremhevet i publiserte årsberetninger og prospekter - men uten at påtalemyndigheten hadde tatt seg bryet med å legge disse dokumentene frem i saken tidligere.
Det ble tidlig klart for meg at det var viktig å ta kontroll over narrativet i denne prosessen. Klientens rett til å presentere sin versjon av saken før aktoratets bevisførsel ble viktig. Dersom påtalemyndigheten først fikk trekke opp sine hypoteser og indisieslutninger før Larsen fikk satt tingene i sin rette sammenheng, så vi jo av tingrettsdommen hvor galt det kunne gå. Det er mange år siden jeg innså at bevisbyrden i Økokrim-saker i praksis ligger på tiltalte, i hvert fall så snart påtalemyndigheten har fått fremstilt saksforholdet som tilstrekkelig mistenkelig.
Den viktigste jobben jeg gjorde i saken var nok å få Larsen til å tro på at en norsk domstol faktisk ville høre på ham, og gi ham en rettferdig rettergang. Etter hva han ble utsatt for i tingretten hadde han ikke mange illusjoner i så måte, og insisterte lenge på at det var bortkastet å gi fork
Gå til medietDu har nylig vunnet det som betegnes som «Norges mest omfattende økonomiske straffesak». Hvordan gikk du løs på oppgaven innledningsvis?
Saken handlet i stor grad om å få retten til å forstå saken i sin rette sammenheng. Veldig mye handlet om å forstå den industrielle sammenhengen de ulike transaksjonene fant sted i. Vi jobbet i mange måneder sammen med klienten for å få frem hans strategiske og historiske kunnskap, for så å grave i dokumentene etter tidsnær dokumentasjon som illustrerte det han fortalte oss. Mye var fremhevet i publiserte årsberetninger og prospekter - men uten at påtalemyndigheten hadde tatt seg bryet med å legge disse dokumentene frem i saken tidligere.
Det ble tidlig klart for meg at det var viktig å ta kontroll over narrativet i denne prosessen. Klientens rett til å presentere sin versjon av saken før aktoratets bevisførsel ble viktig. Dersom påtalemyndigheten først fikk trekke opp sine hypoteser og indisieslutninger før Larsen fikk satt tingene i sin rette sammenheng, så vi jo av tingrettsdommen hvor galt det kunne gå. Det er mange år siden jeg innså at bevisbyrden i Økokrim-saker i praksis ligger på tiltalte, i hvert fall så snart påtalemyndigheten har fått fremstilt saksforholdet som tilstrekkelig mistenkelig.
Den viktigste jobben jeg gjorde i saken var nok å få Larsen til å tro på at en norsk domstol faktisk ville høre på ham, og gi ham en rettferdig rettergang. Etter hva han ble utsatt for i tingretten hadde han ikke mange illusjoner i så måte, og insisterte lenge på at det var bortkastet å gi fork
