Norsk Skogbruk
24.01.2025
- I naturen finnes det utallige eksempler på lagdelte strukturer, der de unike egenskapene skyldes nettopp den spesifikke kjemiske sammensetningen og organiseringen. For eksempel fruktskall. Det er forbilder når vi skal lage menneskeskapte barrierer.
Slik startet forsker ved RISE PFI, Kristin Syverud, da hun skulle fortelle om sin forskning på nye biobaserte barrierer og bestrykningsmaterialer på Treforedlingsforum i år. Målet er blant annet mindre plast i naturen og et bedre klimaavtrykk, og er et ledd i å imøtekomme lovgivning og standardisering i EU, drevet av EUs grønne giv.
GODE BARRIERER I EMBALLASJE
Syverud peker på hvordan naturen ordner dette genialt, men vi mennesker har også utviklet gode barrierer i emballasje. Den ultimate utfordringen er væskekartong, som skal innfri flest krav. Den er både i kontakt med mat og den skal holde flytende materiale inne over lang tid, for å nevne de viktigste.
- Væskekartong er nettopp en struktur av kjempemange lag, hvor man har CTMP i midten, sulfatmassepapir på hver side, og et lag som sørger for gassbarriere, veldig ofte aluminium. Til slutt har man plast på innsiden og utsiden som gjør kartongen vanntett, forklarer Syverud om systemet der flere av lagene i dag er fossilbasert. Batterier er et annet eksempel på lagdelte strukturer, men med helt andre materialer.
VIL ERSTATTE DE FOSSILE LAGENE MED BIOBASERTE
Syverud forsker på løsninger som kan erstatte de fossilbaserte lagene med plantebasert råmateriale.
- Det er et unikt råmateriale med mange egenskaper som vi forsker på. Vi undersøker også mulighetene for å øke andelen biobasert innhold i mange materialer. Når vi raffinerer biomassen, kan vi lage fiber av ulik kvalitet, med og uten lignin og nanostrukturer som nanocellulose og nanolignin. Eller vi kan isolere polymere (for ekse
Gå til medietGODE BARRIERER I EMBALLASJE
Syverud peker på hvordan naturen ordner dette genialt, men vi mennesker har også utviklet gode barrierer i emballasje. Den ultimate utfordringen er væskekartong, som skal innfri flest krav. Den er både i kontakt med mat og den skal holde flytende materiale inne over lang tid, for å nevne de viktigste.
- Væskekartong er nettopp en struktur av kjempemange lag, hvor man har CTMP i midten, sulfatmassepapir på hver side, og et lag som sørger for gassbarriere, veldig ofte aluminium. Til slutt har man plast på innsiden og utsiden som gjør kartongen vanntett, forklarer Syverud om systemet der flere av lagene i dag er fossilbasert. Batterier er et annet eksempel på lagdelte strukturer, men med helt andre materialer.
VIL ERSTATTE DE FOSSILE LAGENE MED BIOBASERTE
Syverud forsker på løsninger som kan erstatte de fossilbaserte lagene med plantebasert råmateriale.
- Det er et unikt råmateriale med mange egenskaper som vi forsker på. Vi undersøker også mulighetene for å øke andelen biobasert innhold i mange materialer. Når vi raffinerer biomassen, kan vi lage fiber av ulik kvalitet, med og uten lignin og nanostrukturer som nanocellulose og nanolignin. Eller vi kan isolere polymere (for ekse
