Bondebladet
01.02.2024
Beitebrukere, Småbrukarlaget og Norsk Sau og Geit mener dagens politikk nedprioriterer utmarka som en del av norsk matproduksjon.
Store utmarksbeiteressurser benyttes ikke i dag, og er utsatt for press fra mange hold. Under den store beitekonferansen «Kampen om utmarka» på Gardermoen forleden, skortet det ikke på bekymringsmeldinger om nettopp det.
Flere ber politikerne våkne opp, og sørge for en politikk som sikrer en langt større utnyttelse av norsk utmark.
Mye uutnyttet utmark
Nibio har tidligere anslått samlet beitekapasitet for landet (vurdert ut fra plantedekket) til cirka 8 millioner saueenheter eller 1,6 millioner storfeenheter.
Økt matberedskap, økt reell sjølforsyning, større biologisk mangfold, redusert gjengroing av kulturlandskapet og økt karbonlagring i jorda trekkes gjerne fram som store fordeler ved å ta utmarka mer i bruk - eller i praksis en større vektlegging av grasbasert husdyrproduksjon i distriktene.
- Jeg er veldig bekymra for nedprioritering av utmarka som en del av norsk matproduksjon. Vi blir spist opp av rovviltforvaltningssoner, som dekker 54 prosent av norsk landareal, og gradvis også av reguleringsplaner. Vi ser a
Gå til medietFlere ber politikerne våkne opp, og sørge for en politikk som sikrer en langt større utnyttelse av norsk utmark.
Mye uutnyttet utmark
Nibio har tidligere anslått samlet beitekapasitet for landet (vurdert ut fra plantedekket) til cirka 8 millioner saueenheter eller 1,6 millioner storfeenheter.
Økt matberedskap, økt reell sjølforsyning, større biologisk mangfold, redusert gjengroing av kulturlandskapet og økt karbonlagring i jorda trekkes gjerne fram som store fordeler ved å ta utmarka mer i bruk - eller i praksis en større vektlegging av grasbasert husdyrproduksjon i distriktene.
- Jeg er veldig bekymra for nedprioritering av utmarka som en del av norsk matproduksjon. Vi blir spist opp av rovviltforvaltningssoner, som dekker 54 prosent av norsk landareal, og gradvis også av reguleringsplaner. Vi ser a
