I 2018 skal ny leder velges, og jakten er i gang. Ifølge valgreglementet kan alle medlemmer stille til valg, men de siste periodene har lederen vært professor.
- Det er slik at 90 prosent av medlemmene ikke er professorer og mindre enn fem prosent er mannlige professorer. Lederen skal representere alle medlemmer, uavhengig av stillingskategori, sektor, kjønn og alder, sier Dæhli, og viser til at 54 prosent av medlemmene er kvinner, og at gjennomsnittsalderen er 49 år. Rundt en tredjedel av medlemmene er ikke i vitenskapelige stillinger, men er for eksempel ansatt i teknisk-administrative (TA) stillinger.
- Alle kan bli leder
Før nåværende leder Petter Aaslestad ble valgt i 2012, understreket valgkomiteens leder den gang, Ole Jacob Sørensen, at komiteen helst ønsket forskere, men at alle medlemmer var valgbare. Denne gang er det helt åpent, ifølge leder av dagens valgkomité, Ove Kvammen.
- Hverken tittel eller sektortilhørighet definerer hvem som kan bli leder i Forskerforbundet. Her er det erfaringsbakgrunn og personlige kvalifikasjoner som forhåpentligvis blir avgjørende når representantskapsmøtet skal gjøre sitt endelige valg om nesten to år, sier Kvammen.
Heller ikke kjønn eller fagforeningsbakgrunn er kriterier valgkomiteen vil fastsette på forhånd.
- I første omgang vil vi gå bredt ut uten for snevre tanker om hvem og hva vi ser etter, men det er kanskje på tide med en kvinne. Vi ønsker også gjerne forslag til kandidater med organisasjonserfaring, uten at vi nå kan si at det er et hovedkriterium, sier han.
- Må sikre god prosess
Et argument for at lederen helst bør være professor og ikke bare forsker, har vært at bare da er lederen likeverdig med arbeidsgiversiden. Det mente blant annet tidligere leder for forbundet ved Universitetet i Bergen, Bjarne Meidell, i 2012. Kristin Dæhli er uenig.
- Argumentet er ulogisk fordi parten på arbeidsgiversiden sjelden er en professor. Og det gjør at størstedelen av medlemsmassen ikke er valgbar. I en demokratisk organisasjon velger man normalt leder blant alle medlemmer, og alle skal behandles som likeverdige, sier hun.
- Lederkompetanse og det å bære organisasjonen handler ikke om å ha et professorat, men at man har organisasjonsforståelse, politisk teft, gjennomslagskraft og evne til å representere helheten, sier Dæhli.
Ved valget i 2012 sto til slutt to kandidater mot hverandre: tidligere hovedtillitsvalgt ved UiO og TA-ansatt Kristian Mollestad mot valgkomiteens forslag, NTNU-professor Petter Aaslestad. Mollestad tapte til slutt, og mange oppfattet nok dette som at en TA-ansatt ikke kan bli leder. Dæhli mener Forskerforbundet må signalisere klart at dette ikke er tilfelle.
- Valgkomiteen, vår nåværende leder, samt generalsekretæren må si tydelig at ledervervet er åpent for alle. Hvis diskusjonen om professortittel skulle oppstå igjen, må det komme motargumenter fra øverste hold i organisasjonen, sier Dæhli.
Vanskelig å toppe Mollestad
En av dem som engasjerte seg aktivt under ledervalget i 2012, var Ann Cecilie Bergene, som da var forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) og tillitsvalgt for Forskerforbundet der. Hun skrev en kronikk sammen med daværende Sintef-forsker og tillitsvalgt Helene Egeland om at en TA-ansatt burde kunne bli leder: Et slikt valg [ville] vise at forbundet mener at alle medlemmene er like mye verdt, og at teknisk-administrativt ansatte har noe å tilføre organisasjonen.
- Kristian Mollestad var en spesielt sterk kandidat fordi han også hadde god standing blant de vitenskapelig ansatte. Men spørsmålet nå er nok om man kan finne en like klar kandidat blant TA-ansatte etter signalene som ble gitt da, mener Bergene, som i dag er seniorrådgiver i Utdanningsforbundet.
- Valget vil avgjøres av om en kandidat klarer å forene de to gruppene. Det er alltid en utfordring ved slike representative organisasjoner. En kan si at det er rettferdig at de store medlemsgruppene veier tyngst, men det er ikke alltid egnet for demokrati, sier Bergene, som også er ekspert på organisasjonsutvikling.
- I en organisasjon skal alle få sine interesser ivaretatt. Det er gjennom å samle mange som hver for seg ikke har myndighet til å påvirke, at hele grunnlaget for fagorganisering skjer. Dersom en tar inn små grupper med det argumentet at de får det bedre i en stor fagforening, må de få noe ut av medlemskapet for at det skal gi mening for dem, sier hun.
Selv om prosessen i 2012 var turbulent, mener Bergene forbundet hadde godt av det.
- Det var en veldig sunn prosess at det ble litt kiving og at engasjementet ble vekket. I en demokratisk organisasjon er det bare et pluss at det foregår meningsbrytning og at den synliggjøres, mener Bergene. Hun er nå utmeldt av Forskerforbundet og innmeldt i Akademikerforbundet på grunn av jobbskiftet.
Foreløpig åpent
Ved Forskerforbundets største lokallag, på UiO, er de foreløpig åpne for hvilken bakgrunn en lederkandidat har.
- Personlig egnethet, at kandidaten kan fungere bra i rollen, samt at det store flertallet av medlemmer kan identifisere seg med lederen, er viktigst, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad. Hun understreker at ledervalget ennå ikke er diskutert i lokallagsstyret.
Ved det nest største lokallaget, på NTNU, er det heller ikke trukket noen konklusjoner.
- Jeg vil ikke være bastant her, for det kan være gode kandidater som ikke er professorer. Likevel er det er en stor fordel om lederen er professor, sier Kristian Steinnes, professor og leder for Forskerforbundet ved NTNU.
Han viser til at lokallaget har 73 prosent vitenskapelig ansatte og 22 prosent TA-ansatte.
- Fordelen er at du representerer kjernevirksomheten og kjenner alle nivå og problemstillinger for forskere og vitenskapelige ansatte. I tillegg har professorkompetansen en autoritet som kan være formålstjenlig. Men det kommer an på kandidaten, for andre faktorer spiller også inn, sier Steinnes.
- Professor har mer tyngde
Fungerende hovedtillitsvalgt ved UiB, professor Kjell Erik Lommerud, er derimot klar på at en professor er best.
- Det er sterkt ønskelig med en professor som leder, sier Lommerud.
- En kan uttale seg om forskningens kår og forskernes vilkår med større tyngde hvis en selv har erfaring fra forskning på høyt nivå. Flere foreninger i Akademikerne har medlemmer fra vår sektor, men Forskerforbundet har gjennom sitt navn og tradisjonen med en professor som leder en større troverdighet i forskningspolitikken. Det vil jeg gjerne beholde, sier han.
Framover ønsker valgkomiteen innspill fra medlemmer, lokallag og foreninger på potensielle kandidater til ledervervet, men også til hovedstyrekandidater.
- Vi ønsker å bevisstgjøre medlemmene om at det er et viktig valg som skal gjøres, og å få opp engasjementet for de høyere vervene i organisasjonen, sier Ove Kvammen.
Ove Kvammen opplyser om at alle forslag til kandidater kan sendes til ham på e-post ojk@hvl.no
- Lederkompetanse og det å bære organisasjonen handler ikke om å ha et professorat, sier tillitsvalgt Kristin Dæhli. Foto: Privat
Ny leder for Forskerforbundet skal velges på representantskapsmøtet i 2018. - Lederen skal representere alle medlemmer, uavhengig av stillingskategori, sektor, kjønn og alder, sier Kristin Dæhli. Her fra representantskapsmøtet i 2015. Foto: Aksel Kjær Vidnes
Dagens leder Petter Aaslestad (64) tiltrådte i 2013. Han er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Han ble gjenvalgt, og hans andre periode går ut i 2018. (Foto: Erik Norrud)
Bjarne Hodne var 63 år da han tiltrådte leder for Forskerforbundet i 2007. Han satt i to perioder. Hodne er professor (emeritus) i folkloristikk ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
- Lederkompetanse og det å bære organisasjonen handler ikke om å ha et professorat, sier tillitsvalgt Kristin Dæhli. Foto: Privat
Fakta
Forskerforbundets valgkomité
Ove Kvammen, Høgskolen på Vestlandet (leder)
Tove Bjørneset, Uni Research
Are Hugo Pripp, Oslo Universitetssykehus
Birgitte Sauge, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Steinar Sæther, Universitetet i Oslo
Majken Paulsen, Universitetet i Nordland (varamedlem)
Forbundets hovedstyre består av leder, seks ordinære styremedlemmer og tre varamedlemmer. Alle velges for tre år av gangen.
