Bondebladet
30.10.2025
Per Olaf Lundteigen kommer med sterke beskyldninger mot Norges Bondelag i sin nye bok.
Etter 24 år på Stortinget har Per Olaf Lundteigen nå forlatt Stortinget. Han har etterlatt seg en fersk bok, Lundteigen - her er mitt politiske liv, fortalt til Thomas Vermes.
Lundteigen er en mann som utløser både begeistring og raseri. Noen vil si at han er den eneste stortingspolitikeren de stoler på. Andre vil kalle ham en illojal urokråke.
«Men jeg skal i hvert fall ha det i historieboka, at ingen sånn som meg prøvde å forene bøndene om felles sak for jamstilling og sjølforsyning», konkluderer Lundteigen selv mot slutten av boka si.
Norges Bondelag og partitopper i hans eget parti får derimot passet sitt påskrevet gjentatte ganger i den ferske boka.
Brannfakkel
En påstand han kommer med i boka, er at Bondelaget har hatt en skjult agenda om å arbeide for at det skal være færre bønder.
Høsten 1978 innstilte Rekrutteringsutvalget i Bondelaget enstemmig på at politikken ikke skulle stimulere til produktivitetsvekst og dermed færre bønder. «Innstillingen skulle etter planen drøftes på påfølgende årsmøte. Men dit kom den aldri.» står det i boka. Lundteigen forteller at han lurte på hvorfor, men så innså «at den var i strid med Bondelagets egentlige, uuttalte strategi, den samme som staten opererte med».
Et av argumentene hans er skjebnen til boka «Bygd og bonde», som skulle gis ut i stort opplag til Bondelagets 75-årsjubileum i 1971, men først ble utgitt i 1975, og da bare i 500 eksemplarer. Årsaken skal ha vært «ikke minst Hans Hagas artikkel med den megetsigende tittelen «Færre, men sterkere! Men hvordan?» .Altså en parole stikk i strid med inntrykket Bondelaget ga av å være organisasjonen for alle bønder.»
«Hagas tittel pekte mot en str
Gå til medietLundteigen er en mann som utløser både begeistring og raseri. Noen vil si at han er den eneste stortingspolitikeren de stoler på. Andre vil kalle ham en illojal urokråke.
«Men jeg skal i hvert fall ha det i historieboka, at ingen sånn som meg prøvde å forene bøndene om felles sak for jamstilling og sjølforsyning», konkluderer Lundteigen selv mot slutten av boka si.
Norges Bondelag og partitopper i hans eget parti får derimot passet sitt påskrevet gjentatte ganger i den ferske boka.
Brannfakkel
En påstand han kommer med i boka, er at Bondelaget har hatt en skjult agenda om å arbeide for at det skal være færre bønder.
Høsten 1978 innstilte Rekrutteringsutvalget i Bondelaget enstemmig på at politikken ikke skulle stimulere til produktivitetsvekst og dermed færre bønder. «Innstillingen skulle etter planen drøftes på påfølgende årsmøte. Men dit kom den aldri.» står det i boka. Lundteigen forteller at han lurte på hvorfor, men så innså «at den var i strid med Bondelagets egentlige, uuttalte strategi, den samme som staten opererte med».
Et av argumentene hans er skjebnen til boka «Bygd og bonde», som skulle gis ut i stort opplag til Bondelagets 75-årsjubileum i 1971, men først ble utgitt i 1975, og da bare i 500 eksemplarer. Årsaken skal ha vært «ikke minst Hans Hagas artikkel med den megetsigende tittelen «Færre, men sterkere! Men hvordan?» .Altså en parole stikk i strid med inntrykket Bondelaget ga av å være organisasjonen for alle bønder.»
«Hagas tittel pekte mot en str
