Fornøyd, men skuffet
Straffeprosessloven har betydning for mediene fordi den blant annet regulerer offentlighet i domstolene. Utvalget hadde også invitert til bredere innspill om tilgang på informasjon fra domstol og politi selv om det egentlig skal levere en utredning om straffeprosessloven.
- Pressens vern foreslås styrket med noen overveileser om at de skal få jobbe i fred. Og bevisforbud om at de ikke lenger har kildevernet som vernet objekt, men fortrolig kommuniksjon som sådan. Man skal ikkee føre bevis om pressens journalistiske virke, sa Torgersen på pressemøtet der utredningen ble overlevert til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.
Torgersen la til at vernet gjelder upublisert materiale som notater som stammer fra fortrolig kommunikasjon med kilder.
Men Presseorganisasjonenes ønske om en svensk modell der mediene får innsyn i etterforskningsdokumenter når tiltale tas ut, har utvalget ikke sett på.
- Vi har vært på studiebesøk i Sverige, men ikke gått inn i alvorlige drøftelser om å adoptere en slik modell i Norge, sier Torgersen på spørsmål fra Journalisten.
- Hvorfor ikke?
- Det ville vært en stor omveltning for offentlgheten. Det så vi oss ikke i stand til å gå inn i, og vi hadde heller ingen kraftige insinuasjoner i utvalget om at det er en god ide også. Det bør kanskje gjøres i et annet utvalg der pressen har en representant.
Utvalgsleder Runar Torgersen overleverer utredningen til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Foto: Glenn Slydal Johansena
Burde utredet svensk ordning
Medieadvokat Ina Lindahl Nyrud fra Norsk Journalistlag (NJ) og generalsekretær Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening var tilstede på pressemøtet i Justisdepartementet torsdag. Jensen korte oppsummering av lovforslaget, lyder slik:
- Det er bedre enn det var, men ikke så bra som det burde være, sier Jensen til Journalisten.
Han er glad for at vernet om kildene og upublisert materiale styrkes, men skuffet over at de ikke engang har drøftet en svensk modell med innsyn ved tiltale.
Det er NJs medieadvokat enig i. Men hun mener utvalget også burde gått lenger på å styrke kildevernet.
- Man burde gått lenger i å pålegge journalister og redaktører taushetsplikt om kilder. Men de har tatt kildevernet på alvor, sier Nyrud til Journalisten.
Hun er svært skuffet over at utvalget ikke har utredet innsyn ved tiltale.
- Det er overraskende og veldig uheldig. Med tanke på tidsrammen til utvalget lå alle føringer til rette for at de skulle utredet den svenske ordningen. Alle har utsatt dette arbeidet.
Hun håper politiet også merker seg forslagene fra utvalget.- Jeg håper politiet og PST vil ha dette i pannebrasken når situasjoner hvor spørsmålet dukker opp, sier Nyrud, med klar adresse til fjorårets Rolfsen-sak.
Ga innspill i fjor
Presseorganisasjonene møtte utvalget til en høring før jul for ett år siden. Der tok de til orde for et styrket vern om upublisert materiale.
- Jeg oppfattet det som et konstruktivt møte, at vi ble lyttet til og de på viktige punkter var imøtekommende. Så får vi se hva vi endelig lander på, sa Kjersti Løken Stavrum, som nylig gikk av som generalsekretær i Norsk Presseforbund til Journalisten.
- Vårt overordnede budskap var at det i dag er alt for utydelig hvilke krav allmennheten og journalister har på informasjon. Dette er en gylden anledning for å se til den svenske ordningen hvor de får tilgang på strafferettsdokumenter når tiltale er tatt ut. Vi håper veldig på det. Jeg er veldig kritisk til hvor skjør pressens tilgang på informasjon er i straffesaker.
Lovutvalgets utredning på 786 sider blir nå sendt på høring.
NJs medieadvokat Ina Lindahl Nyrud og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening på pressemøtet. Foto: Glenn Slydal Johansen
