Posthornet
02.05.2016
- Man tenker over hvor mange tilfeldigheter som spiller inn. Jeg kunne godt ha vært på flyplassen, eller i akkurat den T-banevogna da bombene smalt. Vi hører mange sånne historier nå.
Folk som ikke rakk flybussen, eller som hadde glemt noe - og derfor ikke rakk T-banen.
Knut Arne Sanden - LOs mann i Europa - sitter i en T-banevogn i Brussel. Vanligvis er det relativt folksomt her. For Sanden, og mange av de andre som bor i EU-hovedstaden, er metroen det foretrukne framkomstmidlet. Det er det ikke nå. De få som sitter i den gule vogna gir ikke mye lyd fra seg. Ekstra stille er det når vi sakte kjører forbi Maelbeek stasjon.
Perrongen kan så vidt skimtes bak presenningene som er hengt opp.
Noen uker tidligere - den 22. mars - utløste en selvmordsbomber bomben som tok livet av 20 mennesker og skadet mange flere.
I løpet av noen få timer ble byen Sanden har bodd i de siste 25 årene forandret. Både byen og mentaliteten. Det hviler en engstelse over gatene.
- Man tar seg i å tenke om han som sitter foran deg virkelig trenger å ha en så stor ryggsekk med seg til jobben. Man er mer oppmerksom. Det er kanskje den største forskjellen på Brussel nå og Oslo etter 22. juli. Da Breivik var tatt, visste man at gjerningsmannen var tatt. Faren var over. Man kunne komme seg videre. Her er ikke alle gjerningsmennene tatt. Vi vet det finnes andre som kan tenkes å gjøre det samme. Vi klarer ikke å senke skuldrene, forklarer Sanden.
Formidler EU fra innsiden. Da er det godt å kunne forlate Brussel for noen dager. Det gjør Sanden. I likhet med de andre som bor i Brussel, liker han og kona å forlate byen til fordel for landet i helgene. LOs distriktssekretær i Euro
Les opprinnelig artikkelKnut Arne Sanden - LOs mann i Europa - sitter i en T-banevogn i Brussel. Vanligvis er det relativt folksomt her. For Sanden, og mange av de andre som bor i EU-hovedstaden, er metroen det foretrukne framkomstmidlet. Det er det ikke nå. De få som sitter i den gule vogna gir ikke mye lyd fra seg. Ekstra stille er det når vi sakte kjører forbi Maelbeek stasjon.
Perrongen kan så vidt skimtes bak presenningene som er hengt opp.
Noen uker tidligere - den 22. mars - utløste en selvmordsbomber bomben som tok livet av 20 mennesker og skadet mange flere.
I løpet av noen få timer ble byen Sanden har bodd i de siste 25 årene forandret. Både byen og mentaliteten. Det hviler en engstelse over gatene.
- Man tar seg i å tenke om han som sitter foran deg virkelig trenger å ha en så stor ryggsekk med seg til jobben. Man er mer oppmerksom. Det er kanskje den største forskjellen på Brussel nå og Oslo etter 22. juli. Da Breivik var tatt, visste man at gjerningsmannen var tatt. Faren var over. Man kunne komme seg videre. Her er ikke alle gjerningsmennene tatt. Vi vet det finnes andre som kan tenkes å gjøre det samme. Vi klarer ikke å senke skuldrene, forklarer Sanden.
Formidler EU fra innsiden. Da er det godt å kunne forlate Brussel for noen dager. Det gjør Sanden. I likhet med de andre som bor i Brussel, liker han og kona å forlate byen til fordel for landet i helgene. LOs distriktssekretær i Euro
