Onsdag ble boken, som er en samling av flere studier, presentert i Fritt Ords lokaler i Oslo.
- Jeg redd mange tenker at forstavelsen lokal betyr at det som kommer etterpå betyr mindre. Den myten vil jeg utfordre deg på, Birgit. Er det rett og slett en studie av B-vare som presenteres her i dag, spør én av forskerne, Hege Lamark.
- Nei, lokaljournalistikken er ingen B-vare. Vi mener den er viktig og veldig undervurdert, og en viktig del av infrastrukturen i samfunnet, sier Birgit Røe Mathisen.
«Viktig og undervurdert» er også tittelen på første kapittel i boken.
Lite kritisk journalistikk
Forskerne har gjort flere funn om norsk lokaljournalistikk. Det er allerede konkludert med at de skriver lite om innvandring, arbeidsliv og klima, og mer om sport enn politikk. Faktisk er hele 1 av 4 saker om sport, dobbelt så mye som politikk på andreplass, med 12 prosent andel.
Halvparten av sakene i norske lokalaviser har kun én kilde. Likevel er det ikke uvanlig at notiser i norske lokalaviser har flere kilder.
- Det har ikke blitt merkbart færre notiser siden årtusenskiftet. Notisen har egentlig aldri forsvunnet, sier forsker Jan Erik Andreassen.
Forskerne avdekket at notisen har overlevd digitaliseringen. På papir er sport notiskongen, men på nett dominerer blålysjournalistikken notistoppen.
Forskningen, som nå er i bokform, har 15 kapitler med konklusjoner fra den nevnte notis, til pressefotografi og store temaer om kritisk journalistikk.
- Jeg skulle gjerne stått her i dag og sagt at våre 24 lokale medier er full av kritisk og undersøkende journalistikk. Det kan jeg dessverre ikke, sier Andreassen.
Kritisk på samfunnsviktige områder
Han viser til at deres forskning viser at kun 5 prosent av artiklene baserer seg på deres definisjon på kritisk journalistikk. Det betyr likevel ikke at det har blitt verre enn før.
- Sigurd Allern har tidligere gjort en undersøkelse hvor han fant at saker med kritisk søkelys utgjorde 6 prosent av sakene, sier Andreassen.
Kollega Mathisen forsket også i 2013 på lokal næringslivsjournalistikk. Den viste at 6 prosent av sakene hadde et kritisk søkelys. Nå er det samme tallet 13 prosent.
- Det er en dobling på seks år. Arbeidsliv er også det stoffområdet som ofte er gjenstand for kritisk journalistikk. Hele 19 prosent sakene som handler om arbeidsliv, er kritiske.
Forskningen viser også at det i større grad settes kritisk søkelys på politikk, helse, velferd, innvandring, og miljø og klima.
- Det er liten tvil om at det er kritisk journalistikk på samfunnsmessig viktige områder, mener Andreassen.
Liten bredde i kilder
Forskningen viser likevel at regionavisen og distriktskontorene til NRK har større andel av kritiske saker i henhold til forskernes definisjon. Lokale dagsaviser og fådagersaviser har færrest.
Forsker Birgit Røe Mathisen oppsummerer forskningen slik:
- Det er lite kritisk journalistikk og mye énkildejournalistikk. Det er viktig å diskutere. Men det er betraktelig mer kritisk journalistikk på områder som har stor samfunnsviktig betydning, slik som politikk og næringsliv, enn sport og lokale arrangement. Det er en viktig nyanse å ha med seg i diskusjonen om lokal journalistikk, sier Mathisen.
Forskerne håper flere negative myter om lokalaviser, som ikke nødvendigvis er sanne, kan bli avkreftet gjennom forskningen de har gjort.
Det er likevel fortsatt flere utfordringer å løse, slik som skjev balanse blant kilder. Forskningen viser at det er høyt preg av «elitekilder» - ofte hvite, eldre menn - og færre kilder som er kvinner, unge, eldre, og innvandrere.
- Men vi ser også at lokalmedier gir stemme til den vanlige kvinne og mann i gaten, i større grad enn riksmediene gjør. De minste redaksjonene gjør det i aller størst grad. I en offentlighet med spenning mellom elite og grasrot, så bidrar lokalmedia til viktig mangfold, mener Mathisen.
De mener også at mediene bidrar til en lokal og regional offentlighet, som også får saker opp på nasjonal dagsorden. Men det er kartlagt flere blindsoner lokalt, mener forskerne.
- Miljø, innvandring og arbeidsliv dekkes lite i lokaljournalistikken. Unge og eldre kommer lite til ordet. Det er viktige funn å ha med seg videre, sier Mathisen.
Etter presentasjonen av boken møttes flere til debatt om forskningen. Fra venstre: Rune Hetland fra LLA, Elin Floberghagen fra Norsk Presseforbund, journalist Monica Irén Solberg Susegg i Trønder-Avisa, redaktør Fred C. Gjestad i avisa Raumnes og Marie Therese Lilleborge fra Medietilsynet.
Frykter algoritmene
Flere medieledere er svært positiv til forskningen som er gjort.
- Hvis noen måtte være i tvil: Nord Universitet er sentrum og tyngdepunkt for forskningen på lokaljournalistikk i Norge. Og det trenger vi. For inntil nylig har ikke lokalmediene i særlig grad preget mediedebattene her i landet, heller ikke de mediepolitiske, sier direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord.
- Jeg tror dere har oppnådd det dere ønsket å oppnå: Å nyansere bildet. Vi alle sitter med disse mytene, og på godt og vondt kjenner vi våre egne lokalaviser, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.
- Selv om ikke alle saker har for mange kilder, så blir i alle folk informert om det som skjer. Innbyggerne må være informert. Folkeopplysningsrollen, som også er viktig for samfunnet, er undervurdert, mener generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser.
Både forskerne - og medielederne - tror det er flere områder å gå videre på.
- Utviklingen går jo veldig fort. Forskerne bruker to år gamle tall, så det er flere «hva med?»-elementer. En av de store trendene blant redaktører og eiere i dag er innholdsanalyser. At algoritmene styrer hva vi skriver om, sier redaktør Fred C. Gjestad i lokalavisen Raumnes
- Er vi i ferd med å la pengene, eller algoritmene, overta for redaktørrollen? Det er et emne som gjerne kunne vært belyst videre i denne utredningen. Hva med det ingen klikker på? Hva med det ingen egentlig leser? Er det egentlig viktig for en lokalavis? Det synes jeg er veldig spennende, fortsetter han.
Image-text:
Forskerne bak boken «Blindsoner og mangfold»: Hege Lamark (fra venstre), Jan Erik Andreassen, Lisbeth Morlandstø, Bengt Engan og Birgit Røe Mathisen. Astrid Marie Holand og Sigurd Allern har også bidratt til boken. Foto: Eskil Wie Furunes
