LO-Aktuelt
17.05.2022
Da LO vedtok å opprette et eget kontor i Brussel i 1990, var det få som trodde at det ville finnes i dag. Men det gjør det.
Etableringen av et eget norsk LO-kontor i utlandet hadde ikke skjedd tidligere i fredstid. Bakgrunnen var en slags «beinflørt» om et tettere samarbeid mellom de seks EFTA-landene, hvor Norge var ett av dem, og de da 12 EF/EU-landene. Etter en tid startet forhandlinger om en mer fast relasjon. En slags «forlovelse» som endte opp med det vi i dag kjenner som EØS-avtalen, Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Det dekker de tre nåværende EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. På den annen side sitter nå 27 medlemsland, hvorav halvparten er blitt medlemmer etter 1994, da Norge sa nei. Og da tre EFTA-land meldte overgang og «giftet» seg inn i den europeiske unionen.
Da kontoret ble opprettet, skulle man følge disse forhandlingene, som i 1993 ble forhandlinger om medlemskap. Et eget LO-kontor i Brussel var ikke direkte omstridt. Men det var ulike synspunkter om det. Et praktisk argument mot opprettelsen var kostnadene ved å sende ut ansatte til Brussel og drifte et eget kontor. Et annet motargument
Les opprinnelig artikkelDa kontoret ble opprettet, skulle man følge disse forhandlingene, som i 1993 ble forhandlinger om medlemskap. Et eget LO-kontor i Brussel var ikke direkte omstridt. Men det var ulike synspunkter om det. Et praktisk argument mot opprettelsen var kostnadene ved å sende ut ansatte til Brussel og drifte et eget kontor. Et annet motargument
