AddToAny

Livet i havet kan gjenreises innen få tiår, ifølge studie

Livet i havet kan gjenreises innen få tiår, ifølge studie
Det har blitt flere beskyttede havområder de siste 20 årene og færre arter er truet. Suksesshistoriene gjør at forskere tror vi kan gjenreise den biologiske rikdommen i havet innen 2050, hvis vi prøver.
Livet i havet fikk en kraftig smell da menneskene for alvor begynte å jakte hval, fiske med svære båter, fange, forurense, og bygge ut kystlandskap.

Det står ikke helt bra til. Livet i havet er kraftig redusert fra et uforstyrret nivå, ifølge en tidligere studie i tidsskriftet Nature.

Antall marine dyr, fisker, amfibier og fugler, har blitt halvert mellom 1970 og 2012, står det i Living Blue Planet-rapporten fra 2015.

Videre, ifølge rapporten, er en av fire arter av haier og skater truet med utryddelse. Nesten en tredjedel av verdens fiskebestander er utsatt for overfiske.

Men noe av presset har avtatt litt de siste årene, viser forskere bak en ny internasjonal studie som også er publisert i tidsskriftet Nature. Forskerne tror vi kan gjenoppbygge bestander med 50 til 90 prosent innen få tiår, om vi forsøker.

- Vi er på et punkt der vi kan velge mellom å gi fra oss et robust og livskraftig hav eller et irreversibelt forstyrret hav, sier en av forskerne bak studien, havforsker Carlos Duarte i en pressemelding.

Han er professor ved King Abdullah University of Science and Technology i Saudi Arabia.

- Det å mislykkes med denne utfordringen, og på den måten fordømme våre barnebarn til et ødelagt hav som ikke kan støtte levebrød av høy kvalitet - det er ikke et alternativ, sier Duarte.

Færre arter er utryddelsestruet

I studien trekker forskerne fram flere eksempler på at det nytter å gjøre en innsats.

CITES, konvensjonen for handel med ville dyr fra 1975 har vært viktig for å beskytte livet i havet, skriver forskerne.

Det har også hval-moratoriumet, stansen i hvalfangst fra 1986.

Det er færre arter i havet som er truet i dag enn for 20 år siden. I år 2000 var 18 prosent truet med global utryddelse, i dag er tallet 11,4 prosent, i henhold til den internasjonale rødlista.

Noe av årsaken er at flere arter er kartlagt, men det stemmer at mange også har forbedret sin status, skriver forskerne.

(Bilde: King Abdullah University of Sscience and Technology (KAUST)

Stor vekst i beskyttede områder

For omtrent 40 år siden ble det satt inn tiltak i USA og Europa for å redusere kloakkutslipp og overgjødsling langs kysten. Det ser vi fruktene av i dag ifølge forskerne.

Det er blitt slutt på forurensning på grunn av bly i bensin. Og det ble forbud mot å male skip med TBT som gjorde at hun-skjell og snegler utviklet mannlige kjønnsorganer. Oljesøl har blitt sjeldnere.

Les også denne saken fra NIVA: Purpursneglehunnen utvikler ikke lenger penis

Det er også flere og flere land som har sett viktigheten av å beskytte biologisk mangfold og sårbare områder som gyteplasser for fisk.

I år 2000 var 0,9 prosent av havet beskyttet. I dag utgjør maritime verneområder 7,4 prosent, og øker, ifølge den nye studien. Det betyr likevel ikke at områdene er helt vernet. I 94 prosent av dem tillates fiske, og mange blir ikke fulgt godt nok

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt