Hus & Bolig
24.09.2018
Nå som alle tingene våre havner på internett stiller det større krav til sikkerhet i hjemmet. Hvorfor er vi da så slepphendte med nettsikkerheten? For de som ønsker informasjon ligger alt tilgjengelig for å kartlegge livet ditt.
- Dette huset er så automatisert som det kan få blitt. Noen samler på frimerker som hobby. Jeg prøver å skape meg et hjem hvor huset forstår alle mine behov før jeg selv egentlig er klar over at jeg har dem.
Mangus Ognedal bor i det som i 2016 ble kåret til Norges smarteste hjem av Teknisk Ukeblad. Siden har han fortsatt med å oppgradere hjemmet sitt kontinuerlig. «The internet of things» eller tingenes internett vil bli vanlig for oss alle etter hvert. Ognedal har levd et liv på nett lenge. Sivilingeniøren har siden 2012 jobbet med å helautomatisere huset sitt på Tasta i Stavanger. Ett av få produkter i hjemmet som ikke har en slags tilkobling til nett, er kaffetrakteren.
- Det er rett og slett fordi jeg ikke gidder å gjøre den smart. Det må finnes visse grenser. Jeg har troen på at dette er fremtiden, og ønsker ikke å være en som er livredd for at min informasjon skal komme på avveie. Livet mitt i det daglige er ikke interessant nok til at noen skal bruke store ressurser på å hacke huset mitt, sier Ognedal. Brå vekker
Men hvilke aktører kan tenkes å ville vite noe om livet ditt? I 2016 ble hele verden vekket. Noen følger med på hva vi gjør, og noen kartlegger oss uten at vi vet det. Cambridge Analytica kom plutselig på alles lepper da de ble kjent for sin rolle i Donald Trumps valgkampanje og Brexitbevegelsen i Storbritannia. Like før det amerikanske valget i 2016 hevdet firmaets konsernsjef at de hadde analysert personligheten til alle USAs velgere, omlag 220 millioner mennesker. Allerede i 2005 publiserte Tore Tennøe i Teknologirådet en bekymring for hvor mange spor vi legger fra oss. Teknologirådets undersøkelse den gang viste at folk flest hadde lite kunnskap om hvilke spor de etterlot seg når de snakket i mobiltelefon, sendte e-post eller surfet på internett. Dette var året før Facebook ble allemannseie.
- Dette har ikke forandret seg på 13 år. Selv ikke i dag er vi klar over den fulle og hele bredden i alle sporene vi legger igjen, og Cambrigde Analytica tok de aller fleste på senga. Her brukte man altså det man visste om enkeltpersoner til å pushe politisk reklame, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet Facebook-profilene ble brukt til å skreddersy politisk budskap til enkeltpersoner. For eksempel kunne velgere med høy score på nevrotisisme (personer som lett blir bekymret, som er sårbar overfor kritikk fra andre og usikre på seg selv) og planmessighet få annonser med budskap om innbrudd i hjemmet, og våpen som et sikkerhetstiltak. Mer introverte velgere kunne få se et bilde av far og sønn på andejakt, med budskap om tradisjon og familieverdier. Den psykologiske profileringen ga et ekstra lag til Trump-leirens analyser.
- I hvor stor grad det ga utslag på valgresultatet, er imidlertid omstridt. Det som imidlertid er sikkert er at det en gang for alle viste oss hvor sårbare vi er dersom vi ikke passer på opplysningene vi strør rundt oss, sier Tennøe.
Uansett hva vi gjør i hverdagen så etterlater vi oss spor. Dette er kanskje uskyldig informasjon for de fleste, men for de rette aktørene er det vikti
Gå til medietMangus Ognedal bor i det som i 2016 ble kåret til Norges smarteste hjem av Teknisk Ukeblad. Siden har han fortsatt med å oppgradere hjemmet sitt kontinuerlig. «The internet of things» eller tingenes internett vil bli vanlig for oss alle etter hvert. Ognedal har levd et liv på nett lenge. Sivilingeniøren har siden 2012 jobbet med å helautomatisere huset sitt på Tasta i Stavanger. Ett av få produkter i hjemmet som ikke har en slags tilkobling til nett, er kaffetrakteren.
- Det er rett og slett fordi jeg ikke gidder å gjøre den smart. Det må finnes visse grenser. Jeg har troen på at dette er fremtiden, og ønsker ikke å være en som er livredd for at min informasjon skal komme på avveie. Livet mitt i det daglige er ikke interessant nok til at noen skal bruke store ressurser på å hacke huset mitt, sier Ognedal. Brå vekker
Men hvilke aktører kan tenkes å ville vite noe om livet ditt? I 2016 ble hele verden vekket. Noen følger med på hva vi gjør, og noen kartlegger oss uten at vi vet det. Cambridge Analytica kom plutselig på alles lepper da de ble kjent for sin rolle i Donald Trumps valgkampanje og Brexitbevegelsen i Storbritannia. Like før det amerikanske valget i 2016 hevdet firmaets konsernsjef at de hadde analysert personligheten til alle USAs velgere, omlag 220 millioner mennesker. Allerede i 2005 publiserte Tore Tennøe i Teknologirådet en bekymring for hvor mange spor vi legger fra oss. Teknologirådets undersøkelse den gang viste at folk flest hadde lite kunnskap om hvilke spor de etterlot seg når de snakket i mobiltelefon, sendte e-post eller surfet på internett. Dette var året før Facebook ble allemannseie.
- Dette har ikke forandret seg på 13 år. Selv ikke i dag er vi klar over den fulle og hele bredden i alle sporene vi legger igjen, og Cambrigde Analytica tok de aller fleste på senga. Her brukte man altså det man visste om enkeltpersoner til å pushe politisk reklame, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet Facebook-profilene ble brukt til å skreddersy politisk budskap til enkeltpersoner. For eksempel kunne velgere med høy score på nevrotisisme (personer som lett blir bekymret, som er sårbar overfor kritikk fra andre og usikre på seg selv) og planmessighet få annonser med budskap om innbrudd i hjemmet, og våpen som et sikkerhetstiltak. Mer introverte velgere kunne få se et bilde av far og sønn på andejakt, med budskap om tradisjon og familieverdier. Den psykologiske profileringen ga et ekstra lag til Trump-leirens analyser.
- I hvor stor grad det ga utslag på valgresultatet, er imidlertid omstridt. Det som imidlertid er sikkert er at det en gang for alle viste oss hvor sårbare vi er dersom vi ikke passer på opplysningene vi strør rundt oss, sier Tennøe.
Uansett hva vi gjør i hverdagen så etterlater vi oss spor. Dette er kanskje uskyldig informasjon for de fleste, men for de rette aktørene er det vikti
