Sykepleien
12.07.2018
Vi ønsker alle å få best mulig behandling ved alvorlig sykdom, men den «beste» behandlingen er ikke alltid den livsforlengende, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
Som anestesilege på en intensivavdeling synes jeg det er et privilegium å få være med på å redde liv. I Norge er vi så heldige at vi har mulighet til å bruke store ressurser på kritisk syke, og mange pasienter får dermed mulighet til å overleve alvorlige sykdommer og skader.
Les merMen det skjer også mye overbehandling, som gir redusert livskvalitet og fører til at en dødsprosess forlenges unødig.
Forlenger dødsprosessen
Ofte blir alvorlig syke pasienter behandlet med full intensivmedisinsk innsats til tross for svært dårlig prognose. Det fører til at mange av disse menneskene gjennomgår et langvarig intensivopphold forbundet med mye ubehag, lidelse og sorg før de dør.
I virkeligheten er det ikke livet som forlenges, men selve dødsprosessen.
Selv pasienter som er i sluttfasen av sin dødelige sykdom ender ofte opp på en teknisk overvåkningsavdeling for å få krevende maskinell pustestøtte eller annen avansert livsforlengende behandling de siste dagene de har igjen å leve.
I virkeligheten er det ikke livet som forlenges, men
