Gravplassen
03.10.2018
- Malen for å lage en bevaringsplan må ikke være for omfattende og ressurskrevende. Ellers risikerer vi at den aldri blir laget, sier Terje Sindland, kirkeverge for Lund kirkelige fellesråd i Rogaland.
Han har god erfaring med å lage bevaringsplan. Sammen med den historieinteresserte kameraten Petter B. Svindland, står han bak bevaringsplanen for Heskestad gamle kyrkjegard.
1000-årig historie
Det ligger mye historie begravd i jorda innenfor kirkegårdsgjerdet, ikke langt fra E39 i Lund kommune helt sør i Rogaland. For dette er en gravplass med røtter tilbake til førkristen tid. Den første kirka her skal ha blitt anlagt over et gammelt hedensk hov. Tre kirker har stått her. Den siste ble revet på begynnelsen av 1900-tallet. Fram til den nye gravplassen på Heskestad en liten kilometer unna, stod ferdig i 1905, skal så mange som 6-7000 mennesker ha blitt gravlagt på dette lille området.
Siden Heskestad gamle kyrkjegard ble anlagt før reformasjonen, er den et automatisk fredet kulturminne. Det den manglet, var en bevaringsplan.
Flere års arbeid
- Vi startet fra scratch. Da vi begynte for seks år siden, fantes det ingen nasjonal mal for bevaringsplan å ta utgangspunkt i. De eksisterende bevaringsplanene vi hadde sett andre steder, var for store og omfattende for våre behov og våre ressurser, sier Sindland.
Heskestad er en utkantgrend i en utkantkommune. Ifølge kirkevergen er det i snitt kun 2 - 3 begravelser her per år. Ressursene var knappe og økonomien tillot ikke innleie av konsulentselskap til å utarbeide en slik bevaringsplan av den gamle gravplassen. Derfor gjorde Sindland det selv med hjelp av Petter B. Svindland som samlet inn historikken rundt Heskestad gamle kyrkjegard.
- Jeg fant litt midler innenfor eget budsjett til bevaringsplanen. For å realisere den har jeg søkt mange instanser om tilskudd. Kun en av søknadene har lovet et mindre beløp. Nå i ettertid ser jeg at jeg burde brukt tid i forkant til å skape entusiasme for prosjektet før jeg sendte inn søknaden om støtte, sier kirkevergen.Lite hefte til stor nytte
Bevaringsplanen ble vedtatt 2. september 2014. Slik den fremstår i dag, er den et enkelt lite 16-siders hefte i A5-format, kopiert opp, brettet sammen og stiftet i ryggen.
Første del gir oversikt over gravplassens historie fra hedensk tid og fram til i dag. Neste kapittel beskriver nåtida med en oversiktelig punktvis oppsummering over hva som finnes på stedet etter bevaringsplanens siste revisjon. Til slutt følger en kort oversikt over aktuelle lover, ønskelige tiltak og en oversikt med bilder over gravminnene som fortsatt står på Heskestad gamle kyrkjegard.
Ifølge Sindland var dette et møysommelig arbeid som ble gjort parallelt med andre kirkevergeoppgaver. Men nå når gravplassen er kartlagt, har han fått nødvendig oversikt for å kunne planlegge og utføre tiltakene som trengs for å bevare den historiske gravplassen både som sted og med dens enkeltelement.
Fagfolk
Skal en slik bevaringsplan følges på en forsvarlig måte, må man bruke kyndige fagfolk til vurdering og bevaring. Små gravplassforvaltninger har ofte ikke den nødvendige kunnskapen selv.
Ifølge Sindland har NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning), vært til god hjelp for dem. - Samarbeidet med NIKU har vært svært motiverende for oss, sier han. NIKU har besøkt gravplassen og blant annet brukt georadar for å kartlegge plasseringen av de tre kirkene som en gang stod her.
- Vi har funnet mer enn vi hadde trodd på forhånd, sier Sindland og smiler fornøyd.
Vise fram
Bevaringsplanen slår fast hva som er hensikten med en slik plan: «Målet for bevaringsplanen må være å få tatt i bruk kulturminnet og ikke glemme/gjemme det bort.»
Sindland har mange planer for Heskestad gamle kyrkjegard. Han ønsker at stedet, som i dag ligger bortgjemt, skal bli mer kjent. Han ser for seg bedre skilting, informasjonsplaketter på norsk, engelsk og tysk med QR-koder som publikum kan skanne med mobilen.
Først skal porselensmedaljonger og marmorplater renses. Trær inne på gravplassen skal fjernes før røttene ødelegger steingjerdet. Kirkevergens visjon er også å få på plass glassplater som på optisk vis gjenskaper kirkas plassering på det som i dag er gressplen. Det er et mål å trekke flere turister, men kanskje aller viktigst er å engasjere lokalbefolkningen og gi dem eierfølelse til denne delen av hjembygdas historie.
- Vi skal lage flygeblad om stedet, og inviterer bygda på folkemøter. Sist folkemøte trakk 40-50 stykker, så interessen er der, sier Sindland fornøyd.
Les opprinnelig artikkel1000-årig historie
Det ligger mye historie begravd i jorda innenfor kirkegårdsgjerdet, ikke langt fra E39 i Lund kommune helt sør i Rogaland. For dette er en gravplass med røtter tilbake til førkristen tid. Den første kirka her skal ha blitt anlagt over et gammelt hedensk hov. Tre kirker har stått her. Den siste ble revet på begynnelsen av 1900-tallet. Fram til den nye gravplassen på Heskestad en liten kilometer unna, stod ferdig i 1905, skal så mange som 6-7000 mennesker ha blitt gravlagt på dette lille området.
Siden Heskestad gamle kyrkjegard ble anlagt før reformasjonen, er den et automatisk fredet kulturminne. Det den manglet, var en bevaringsplan.
Flere års arbeid
- Vi startet fra scratch. Da vi begynte for seks år siden, fantes det ingen nasjonal mal for bevaringsplan å ta utgangspunkt i. De eksisterende bevaringsplanene vi hadde sett andre steder, var for store og omfattende for våre behov og våre ressurser, sier Sindland.
Heskestad er en utkantgrend i en utkantkommune. Ifølge kirkevergen er det i snitt kun 2 - 3 begravelser her per år. Ressursene var knappe og økonomien tillot ikke innleie av konsulentselskap til å utarbeide en slik bevaringsplan av den gamle gravplassen. Derfor gjorde Sindland det selv med hjelp av Petter B. Svindland som samlet inn historikken rundt Heskestad gamle kyrkjegard.
- Jeg fant litt midler innenfor eget budsjett til bevaringsplanen. For å realisere den har jeg søkt mange instanser om tilskudd. Kun en av søknadene har lovet et mindre beløp. Nå i ettertid ser jeg at jeg burde brukt tid i forkant til å skape entusiasme for prosjektet før jeg sendte inn søknaden om støtte, sier kirkevergen.Lite hefte til stor nytte
Bevaringsplanen ble vedtatt 2. september 2014. Slik den fremstår i dag, er den et enkelt lite 16-siders hefte i A5-format, kopiert opp, brettet sammen og stiftet i ryggen.
Første del gir oversikt over gravplassens historie fra hedensk tid og fram til i dag. Neste kapittel beskriver nåtida med en oversiktelig punktvis oppsummering over hva som finnes på stedet etter bevaringsplanens siste revisjon. Til slutt følger en kort oversikt over aktuelle lover, ønskelige tiltak og en oversikt med bilder over gravminnene som fortsatt står på Heskestad gamle kyrkjegard.
Ifølge Sindland var dette et møysommelig arbeid som ble gjort parallelt med andre kirkevergeoppgaver. Men nå når gravplassen er kartlagt, har han fått nødvendig oversikt for å kunne planlegge og utføre tiltakene som trengs for å bevare den historiske gravplassen både som sted og med dens enkeltelement.
Fagfolk
Skal en slik bevaringsplan følges på en forsvarlig måte, må man bruke kyndige fagfolk til vurdering og bevaring. Små gravplassforvaltninger har ofte ikke den nødvendige kunnskapen selv.
Ifølge Sindland har NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning), vært til god hjelp for dem. - Samarbeidet med NIKU har vært svært motiverende for oss, sier han. NIKU har besøkt gravplassen og blant annet brukt georadar for å kartlegge plasseringen av de tre kirkene som en gang stod her.
- Vi har funnet mer enn vi hadde trodd på forhånd, sier Sindland og smiler fornøyd.
Vise fram
Bevaringsplanen slår fast hva som er hensikten med en slik plan: «Målet for bevaringsplanen må være å få tatt i bruk kulturminnet og ikke glemme/gjemme det bort.»
Sindland har mange planer for Heskestad gamle kyrkjegard. Han ønsker at stedet, som i dag ligger bortgjemt, skal bli mer kjent. Han ser for seg bedre skilting, informasjonsplaketter på norsk, engelsk og tysk med QR-koder som publikum kan skanne med mobilen.
Først skal porselensmedaljonger og marmorplater renses. Trær inne på gravplassen skal fjernes før røttene ødelegger steingjerdet. Kirkevergens visjon er også å få på plass glassplater som på optisk vis gjenskaper kirkas plassering på det som i dag er gressplen. Det er et mål å trekke flere turister, men kanskje aller viktigst er å engasjere lokalbefolkningen og gi dem eierfølelse til denne delen av hjembygdas historie.
- Vi skal lage flygeblad om stedet, og inviterer bygda på folkemøter. Sist folkemøte trakk 40-50 stykker, så interessen er der, sier Sindland fornøyd.
