Jeg tror ikke jeg orker tanken på å ha en vanlig jobb. Jeg blir så fort rastløs, sier Line Hårklau. Foto: Marte Vike Arnesen
Det var en periode hun ikke visste ikke hva hun ville. Tilværelsen var mørk, og selv om hun hadde mange års utdannelse, var det ikke det hun følte hun skulle gjøre i livet.
- Av en eller annen grunn fant jeg fram kameraet. Jeg hadde et kreativt underskudd som måtte ut. Det var nok undertrykt av all den akademiske utdannelsen, ler hun.
Hårklau begynte å fotografere, kjøpte fotobøker, eksperimenterte masse med kameraet og ble hekta. Hun forstod etterhvert at det var mer som skulle til for å kunne jobbe som fotograf, og søkte seg inn på fotojournalistutdanningen.
28 dager i hvitt lys
Under fotojournalistutdanningen søkte Hårklau seg fri for å krysse Grønland. 27 dager på ski med ni ukjente. Hun ville at bildene hun tok skulle bli noe hun ikke hadde sett før. I etterkant sliter hun litt med å forsvare reisen til Grønland for å gå på ski. Hun ville prøve seg på en langtur, og samtidig ta tak i denne absurditeten som ligger i å nettopp gjøre dette. Hvorfor forlate varmekabler og en myk seng frivillig? Grønlandprosjektet ble personlig og krevende.
- Det er egentlig ikke vanskelig, du skal jo bare gå på ski. Det kan være krevende mentalt å stå i det, men selve jobben du gjør er veldig enkel, livet der er veldig enkelt, sier hun. Langt inne på Grønlandsisen står DYE II, en nedlagt amerikansk radarstasjon fra den kalde krigen. Den ble forlatt på bare et par dager og synker nå sakte ned i isen. Foto: Line Hårklau
Hver morgen startet de kl 08. I minuttene alle kom seg ut av teltet og var klare til å gå, tok Hårklau bildene. I det de kom frem og skulle sette opp teltet for kvelden tok hun fram kamera igjen. - Egentlig skjer det jo ingenting på Grønland. Det er et hvitt landskap, så jeg tenkte hvordan kan jeg gjøre dette på en ny måte. Jeg ville ta bilder av alle deltakerne hver dag, for å se om noe skjedde. 28 dager, det ble det ganske mange bilder av, ler hun. - Det var vanskelig å få tak på prosjektet. Før og etter bildene var vel det som stod igjen som viktige. Foto: Line Hårklau
Lengter etter fjell
Hårklau er opptatt av naturen. Så opptatt at hun har begynt å studere igjen. Denne gangen human atferdsøkologi på universitetet. Det siste året har hun grublet mye på hva som skjer med verden, og mener vi ofte gjør mer skade enn nytte når vi ferdes i naturen.
- Jeg føler meg maktesløs. Plutselig er det å være ute i naturen mer komplekst. Ofte har du jo en tanke om at friluftjournalistikk er idyll, solnedganger, men det ligger veldig mye mer der som forteller mer om vår tid. Hva vi er skapt til, sier fotografen. Topptur til Tindefjellet tidligere i år. Dette fjellet står like bak gården hvor jeg vokste opp, og Oslo blir et fjernt minne på slike dager. Foto: Line Hårklau
- Jeg er fra Jølster og en eller annen gang skal jeg flytte tilbake. Jeg lengter sånn etter fjell og natur. Men spørsmålet er om det forenelig med en karriere. Oslo blir fort bare jobb, og lite annet. Av og til når jeg er i skogen tenker jeg. Hva er det jeg holder på med? Jeg må jo gjøre noe viktig. Men når jeg tenker på det så er jo det jeg gjør viktig. Natur, miljø og klimakrisen er jo viktige ting å dokumentere.
Nominert til årets bilde
Hårklau leverte inn to reportasjer fra Kina til Årets bilde. Turen til den andre siden av jordkloden ble en kræsjlanding for henne. Pitchen til prosjektet ble laget i Norge uten noen som helst kontakt med Kina. Den opprinnelige planen om å fotografere overvektige barn ble forkastet raskt. Å snakke med kinesere om et sensitivt tema på et språk hun ikke forstod ble for tungt. I et ledd i prosessen videre satt hun seg utenfor et universitet for å prøve å finne noen studenter som snakket engelsk. Via en professoir og WeChat kom hun i kontakt med en engelskstudent, When Luojun Xuchen. When Luojun Xuchen. Foto: Line Hårklau
- Jeg møtte han og et par venner av han. Han studerer engelsk på en privatskole for å kunne studere I utlandet. De var åpne og overraskende kritiske om hva de synes om Kina. Da tenkte jeg at det var der historien lå. Fra å være min tolk ble han min hovedperson. Han satt bare på skolen og leste, så visuelt var det vanskelig å løse, men det gjorde også at jeg måtte tvinge meg selv litt utenfor boksen.
- Jeg føler jeg har noe inni meg som skal ut, men det krever at noen ser det. Det å komme på Årets bilde-lista gir en skikkelig boost. Nå skal jeg bevise at jeg fortjener den plassen, avlsutter hun. Jeg endte opp med å ta alle bildene med en rød strømpe på linsa. Rødt er jo en viktig farge i Kina, men representerer også sterke følelser. Foto: Line Hårklau
Extra-info:
