Ved en kosmisk tilfeldighet(?) dukket det samtidig opp en vitenskapelig artikkel om simulert virkelighet; «The Self-Simulation Hypothesis Interpretation of Quantum Mechanics» i tidsskriftet Entropy.
Fysikernes idé er her at universet simulerer seg selv til eksistens - og følgelig at verken du eller verden rundt deg «egentlig» eksisterer.
Parallellen til plottet i The Matrix er ikke perfekt. I filmen eksisterer menneskene tross alt i en form for fysisk virkelighet - dog ikke helt den de tror de lever i. De tror de hensleper sine daglige liv, nyter sin kaffe, går til sine jobber, reiser på sine ferier til Mallorca - men alt dette foregår i hodene deres.
I virkeligheten, og uten at de vet det, ligger de lenket på en forlengst ødelagt jord, og blir utnyttet som en energikilde for intelligente maskiner.
Forskjellen på dette, og fysikkens versjon av den simulerte virkelighet, er altså at i sistnevnte eksisterer det ingen bakenforliggende virkelighet i det hele tatt.
Nye og gamle ideer
Hva er det egentlig vi snakker om? La oss gå tilbake i tid:
Den nye ideen likner en litt eldre en. Den nye hevder at universet simulerer seg selv og den eldre hevder mer generelt at den virkeligheten vi ser er simulert - men legger ikke ansvaret for simuleringen noe spesielt sted - verken på universet, maskiner eller personer. Den er bare en påstand om at verden kan være simulert - fordi den muligheten finnes.
Noen av oss kjenner dataspill som The Sims og Second Life. Hvor mye datakraft trengs for å få avatarene i et slikt spill til å tro at de faktisk lever? spurte fysikeren Brian Greene for ti års tid siden i boka «The Hidden Reality». Hvor mye informasjon skal til for å få gjøre dem bevisste?
(Illustrasjon: Prostock-studio, Shutterstock, NTB)
Her mangler vi selvsagt en klar forståelse av hva bevissthet er, men vi kan tenke på spørsmålet som «Hvor mye informasjon skal til for å lure noen til å tro at det den opplever i seg og rundt seg er den faktiske virkeligheten?»
Alle som har prøvd VR vet svaret: Veldig mye mer enn det vi har idag. Men la oss si at vi hadde datakraft nok, og kunne skape inntrykket av en annen verden, komplett med tanker, sanser, følelser og omgivelser - la oss si at
