AddToAny

Legene fra helvete ga støtet til dagens forskningsetikk

Fra prosessen mot nazilegene i et utbombet Nürnberg for 75 år siden til dagens forskningsetiske komiteer går det en rød tråd.
9. desember 1946 er det iskaldt i justispalasset i Nürnberg da dommer Walter Bealls smeller klubben og de 23 tiltalte reiser seg. 20 av dem er leger, de øvrige har assistert legene.

Det er bare gått litt over to måneder siden naziregimets toppledere ble dømt i den samme salen, i Nürnbergprosessen - historiens første internasjonale domstol mot krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. 12 av dem ble dømt til døden.

Tiltalen

Tiltalepunktene var de samme for alle de 22 mennene og den ene kvinnen:

Konspirasjon for å begå krigs-forbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten

Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten samtykke på sivile og krigsfanger i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleirer

Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere

Medlemskap i en kriminell organisasjon (SS var definert som kriminell i Nürnbergprosessen.)

Samtlige tiltalte erklærte seg ikke skyldige.

Nå er turen kommet til dem som befant seg på nivået rett under topplederne. Det skal bli i alt 12 slike rettsprosesser mot ulike deler av det tyske naziregimet. Legeprosessen er den første av dem, den mest gruoppvekkende og den som får størst betydning for ettertiden.

Gjennomborende, onde øyne

22 år gamle Vivien Spitz fra Chicago har i oppdrag å referere fra rettssaken. Mange av de tilstedeværende har stappet avispapir under klærne for å holde varmen, og hun kan høre hvordan det knitrer når de beveger seg. Nürnberg er en utbombet by der de få husene som fortsatt står, i liten grad har fått tilbake oppvarmingen.

Spitz studerer de tiltalte etter hvert som de reiser seg: Klærne er loslitte. Noen har dress, andre militære uniformer strippet for distinksjoner. De fleste har sammenbitte tenner. Hun synes de ser både forbitrete og arrogante ut, særlig tilt

Les mer

Flere saker fra Magasinet Forskningsetikk

Professor David Southall avslørte at 33 barn ble utsatt for livstruende vold av sine foreldre. Den kontroversielle bruken av skjult kamera gjorde ham til den mest omstridte barnelegen i Storbritannia.
Noen mener ny teknologi kan bli vår redning. Andre ser for seg menneskehetens undergang. Vi bør se oss tilbake mens vi går framover.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt