Professor emeritus, UiO
Det er stadig færre av de en forsøker å få til å delta i intervjuundersøkelser som faktisk blir med. Grunnen er ofte at en ikke oppnår kontakt, eller at de svarer nei når de blir spurt. I forskning.no er dette tatt opp i to artikler om innvandrer-undersøkelser.
En gjaldt deltaking i frivillig arbeid, der svarprosenten var 10. Den andre gjaldt holdninger og erfaringer innenfor ulike innvandrergrupper, gjennomført av IMDi. Her varierte svarprosenten mellom 9 og 28 avhengig av opprinnelsesland.
Dette er imidlertid ikke spesielt lave tall. I Norge og andre land som USA har meningsmålinger gjennomført på telefon i dag svarprosenter rundt 10. Statistisk sentralbyrå oppnår andeler mellom 50 og 60 prosent, men også for dem har det skjedd en nedgang i senere år.
Men lave svarprosenter i intervjuundersøkelser fører ikke nødvendigvis til skjevheter i resultatene. Svarprosenten i seg selv sier ikke så mye om faren for skjevheter.
Ingen enkel sammenheng mellom svarprosent og skjevhet
I den amerikanske læreboken Approaches to Social Research sies det at 85 prosent svar er det en helst bør ha, mindre enn 70 prosent gir alvorlig fare for skjevhet. I Norge ble nylig et langvarig løpende prosjekt avsluttet fordi en ikke fant det forsvarlig å fortsette med en svarprosent på 30. Hvis det faktisk var slik, ville det se mørkt ut for intervjuforskning, som er den mest brukte datainnsamlingsmetoden i mange samfunnsfag.
Heldigvis er dette et altfor pessimistisk syn.
Både amerikanske og nors
