Jeg finnes ikke maskininteressert og har heller aldri investert i utstyr. Men det har gjort at jeg heller har brukt pengene på fjøs og kvote. Jeg spesialiserer meg på dyr, heller enn maskiner, sier Tor Jacob Solberg.
For hva gjør du når du i 2003 så vidt har skrapt sammen penger til å kjøpe deg et nedslitt melkebruk på det åpne markedet, og alt du har av maskiner er en gammel David Brown og en fôrhøster faren din maste om at du skulle kjøpe? Jo, du gjør sånn som trenden er for melkebønder nedover på kontinentet; du setter bort grasarbeidet (se rammesak), til eksempelvis slike som Bjørn Fredrik Holene.
- Hvor mange rundballer var det vi pressa det første året jeg var her, spør Holene.
- Jeg tror vi stabla opp 58 rundballer nede ved veien her, og vi var helt sikre på det skulle holde igjennom hele vinteren. I dag hadde det vel holdt en tre-fire dager, flirer Solberg tilbake.
LAVE GROVFÔRKOSTNADERFor noe har unektelig skjedd siden Solberg kjøpte gården, og var nødt til å binde fast sin først ku i et tre utafor fjøset. Løsdrift, robot og ny kalveavdeling for å nevne noe, men veldig lite utstyr til grashøsting.
- Jeg er helt sikker på at jeg aldri hadde vært der jeg er i dag, om jeg skulle ha gjort dette selv. Og Effektivitetskontroll-tallene mine viser at jeg har lavere grovfôrkostnader enn gjennomsnittet, så helt feil kan det ikke være, mener Solberg.
Holene tok over noe leiepressing fra faren sin i 2003 da han tok over hjemgården. Og siden da har det gått fra
