I artikkelen, publisert i tidsskriftet European Journal of Engineering Education, studerer Lagesen og medforskere virkningen av NTNUs offensive satsing på å inkludere kvinner i data- og teknologistudier fra 1997 og frem til i dag. Konklusjonen er at satsingene har hatt en positiv effekt, men også at det er ressurskrevende og kostbart å skape kjønnsbalanse.
- Skal man lykkes med å skape et mangfoldig studiemiljø, må man for det første ha en klar plan, men det er også viktig at planen støttes opp av midler. Uten pengestøtte fra dataindustrien og næringslivet, samt støtte og vilje fra NTNU, ville ikke effekten av inkluderingstiltakene vært like stor, sier Lagesen.
Les også i Kildens nyhetsmagasin: Også menn møter barrierer i akademia
(Foto: NTNU)
Datamaskinen på gutterommet
På 1990-tallet skjedde det, ifølge Lagesen, noe med synet på datamaskinen i samfunnet. Mens datastudier var en relativt kjønnsbalansert disiplin på 80-tallet, begynte politikere å bekymre seg for at kvinner skulle bli tapere i informasjonssamfunnet utover på 90-tallet.
I 1997 var det bare 6 prosent kvinner på datastudiene ved NTNU.
- På 90-tallet ble datamaskinen brakt inn i hjemmene til folk og gjerne plassert på gutterommet. Den nerdete gutten som koder og spiller dataspill ble et stereotypisk bilde på datakulturen. Slike stereotypier bidro til at kvinneandelen var veldig lav på datastudier utover på 90-tallet, sier Lagesen.
For å gjøre noe med den lave kvinneandelen satte NTNU i 1997 inn store ressurser i prosjektet «Jenter og data». Formål
