Norsk Skogbruk
31.05.2017
Snorre Fridén Furberg er ingen skogbruker. Hans erfaring stammer fra henholdsvis olje-, energi- og transportsektorene. Og han tror det er mye å hente på bedre planlegging og logistikk i Allskog, der han er relativt nybakt direktør.
Furberg hadde sin første arbeidsdag da Arena-prosjektet i Trøndelag startet opp i oktober. En «flying start» med de rette folkene på skogbruksarenaen. Norsk Skogbruk møter ham på Arenas andre fellesmøte halvåret etter, når han har fått sittet seg litt varmere i direktørstolen i Norges lengste andelslag.
- Og hvordan ser andelslaget og næringa vår ut for en som kommer utenfra og nå begynner å få oversikt?
- Etter å ha vært i flere bransjer slår det meg at folk er folk og organisasjoner er organisasjoner uansett hvor man er. Og mange utfordringer likner i de ulike bransjene. Etter et halvt år er mitt inntrykk at skogbransjen har en god og hensiktsmessig kultur, med mange positive folk som vil noe. Men kanskje et litt dårlig selvbilde - man opplever seg selv litt traustere enn man egentlig er. Det har jo vært en enorm utvikling både i industrien og skogen med mekanisering og digitalisering. For eksempel har skogeierne, andelslagene og industrien kommunisert og samhandlet på felles IT-plattform i 15-20 år allerede. Næringa henger slett ikke etter, snarere tvert imot, oppsummerer Furberg raskt.
Furberg liker også godt den første tiden i ny jobb, man ser utfordringer og muligheter tydeligere enn når man har arbeidet i bransjen over lengre tid. Og han forundres først og fremst over planleggingshorisonten i vår tilsynelatende langsiktige næring.
- Jeg stusser over at det nesten bare selges og kjøpes tømmer på spotmarked. Hvor er langsiktigheten i den strukturen? I dag er har vi stort sett bare tremåneders avtaler. Samtidig får vi forespørsler fra smelteverksindustrien om lengre kontrakter. Og skal vi forvente noen nye investeringer i industrien innenfor for eksempel biodrivstoff, som det har vært så mye snakk om, må vi som råstoffleverandører tilrettelegge. Da må langsiktige avtaler på plass, så investorene vet hva de kan forholde seg til.
- Hvis mottakerne av massevirke vil ha lengre avtaler, medfører det nødvendigvis uttak av sagtømmerstokker også. Får du sagbruksindustrien med på lengre avtaler da?
- Vi har så vidt begynt å diskutere det, og har fått positiv respons. De ser også besparingspotensialet i å få råstoffet ut av skogen med en litt lengre tidshorisont enn dagens, som på grunn av tradisjonene og handelsmekanismene blir ekstremt kortsiktig.
- Industriinvestorer vil åpenbart ha glede av dette, men hva kan det bety driften av Allskog direkte?
- Skogeierne og andelslaget har også nytte av en lengre planleggingshorisont. For eksempel fliser vårt datterselskap Allskog Bio til industri. Med tydeligere virkesflyt kan vi lettere investere i industrielt utstyr som flisingsanlegg med hogger og terminal. D
Gå til mediet- Og hvordan ser andelslaget og næringa vår ut for en som kommer utenfra og nå begynner å få oversikt?
- Etter å ha vært i flere bransjer slår det meg at folk er folk og organisasjoner er organisasjoner uansett hvor man er. Og mange utfordringer likner i de ulike bransjene. Etter et halvt år er mitt inntrykk at skogbransjen har en god og hensiktsmessig kultur, med mange positive folk som vil noe. Men kanskje et litt dårlig selvbilde - man opplever seg selv litt traustere enn man egentlig er. Det har jo vært en enorm utvikling både i industrien og skogen med mekanisering og digitalisering. For eksempel har skogeierne, andelslagene og industrien kommunisert og samhandlet på felles IT-plattform i 15-20 år allerede. Næringa henger slett ikke etter, snarere tvert imot, oppsummerer Furberg raskt.
Furberg liker også godt den første tiden i ny jobb, man ser utfordringer og muligheter tydeligere enn når man har arbeidet i bransjen over lengre tid. Og han forundres først og fremst over planleggingshorisonten i vår tilsynelatende langsiktige næring.
- Jeg stusser over at det nesten bare selges og kjøpes tømmer på spotmarked. Hvor er langsiktigheten i den strukturen? I dag er har vi stort sett bare tremåneders avtaler. Samtidig får vi forespørsler fra smelteverksindustrien om lengre kontrakter. Og skal vi forvente noen nye investeringer i industrien innenfor for eksempel biodrivstoff, som det har vært så mye snakk om, må vi som råstoffleverandører tilrettelegge. Da må langsiktige avtaler på plass, så investorene vet hva de kan forholde seg til.
- Hvis mottakerne av massevirke vil ha lengre avtaler, medfører det nødvendigvis uttak av sagtømmerstokker også. Får du sagbruksindustrien med på lengre avtaler da?
- Vi har så vidt begynt å diskutere det, og har fått positiv respons. De ser også besparingspotensialet i å få råstoffet ut av skogen med en litt lengre tidshorisont enn dagens, som på grunn av tradisjonene og handelsmekanismene blir ekstremt kortsiktig.
- Industriinvestorer vil åpenbart ha glede av dette, men hva kan det bety driften av Allskog direkte?
- Skogeierne og andelslaget har også nytte av en lengre planleggingshorisont. For eksempel fliser vårt datterselskap Allskog Bio til industri. Med tydeligere virkesflyt kan vi lettere investere i industrielt utstyr som flisingsanlegg med hogger og terminal. D


































































































