Forskerforum
02.05.2016
Løsarbeidere og store drømmer preger norske filmselskaper. Å lage god film koster, både økonomisk og personlig.
D et første tiåret av 2000-tallet har betydd en ny vår for tv-serier, godt hjulpet fram av de ulike strømmetjenestene som etter hvert har kommet til. Men selv ikke en suksessfull tv-serie som Lilyhammer er noen stor inntektskilde for produksjonsselskapet Rubicon TV.
- Det er så mye co-finansiering, og så mange andre selskaper som har bidratt finansielt, og som derfor eier rettighetene til serien. Når inntektene skal fordeles, blir det dermed ikke mye igjen til produksjonsselskapet, konstaterer Eva Bakøy, Roel Puijk og Tore Helseth. De er alle forskere ved Seksjon for film- og fjernsynsvitenskap og kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer.
Nå er de i ferd med å avslutte det treårige forskningsprosjektet Suksess i film- og tvindustrien (SIFTI). Her har de studert produksjonskulturene i et utvalg bærekraftige film- og tv-selskaper i Norge, Danmark, Storbritannia og Nederland. Resultatene fra de internasjonale studiene er foreløpig ikke ferdige, men det er liten tvil om at små land som Norge, Danmark og Nederland alle har samme utfordring med å skulle lage gode filmer og tv-serier for et lite marked.
Dyre produksjoner Våren 20ı5 stilte filmen Louder Than Bombs i hovedkonkurransen ved filmfestivalen i Cannes. Det var første gang en norskprodusert film deltok her siden Anja Breiens Arven i ı979. Regissør Joachim Trier og manusforfatter Eskil Vogt hadde fått et stjernelag av skuespillere med i filmen, og kritikkene både nasjonalt og internasjonalt var gode.
Likevel: En måned etter norgespremieren i oktober 20ı5 hadde knapt 20 000 sett filmen.
Mange norske filmselskaper har pro
Gå til mediet- Det er så mye co-finansiering, og så mange andre selskaper som har bidratt finansielt, og som derfor eier rettighetene til serien. Når inntektene skal fordeles, blir det dermed ikke mye igjen til produksjonsselskapet, konstaterer Eva Bakøy, Roel Puijk og Tore Helseth. De er alle forskere ved Seksjon for film- og fjernsynsvitenskap og kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer.
Nå er de i ferd med å avslutte det treårige forskningsprosjektet Suksess i film- og tvindustrien (SIFTI). Her har de studert produksjonskulturene i et utvalg bærekraftige film- og tv-selskaper i Norge, Danmark, Storbritannia og Nederland. Resultatene fra de internasjonale studiene er foreløpig ikke ferdige, men det er liten tvil om at små land som Norge, Danmark og Nederland alle har samme utfordring med å skulle lage gode filmer og tv-serier for et lite marked.
Dyre produksjoner Våren 20ı5 stilte filmen Louder Than Bombs i hovedkonkurransen ved filmfestivalen i Cannes. Det var første gang en norskprodusert film deltok her siden Anja Breiens Arven i ı979. Regissør Joachim Trier og manusforfatter Eskil Vogt hadde fått et stjernelag av skuespillere med i filmen, og kritikkene både nasjonalt og internasjonalt var gode.
Likevel: En måned etter norgespremieren i oktober 20ı5 hadde knapt 20 000 sett filmen.
Mange norske filmselskaper har pro