Derfor forbedrer vi lærerutdanningen fra og med høsten. Fremtidige lærere vil få mer praksis enn tidligere, og utdanningen løftes til masternivå. Dette gir større faglig fordypning og bedre forberedelse til alle oppgavene læreren må håndtere i skolen. Masteroppgaven skal være nært knyttet til praksis, og kan skrives i samarbeid med skolen. På den måten får studenten bedre mulighet for å prøve ut og reflektere over det å være lærer.
Dette innlegget er et svar til denne kronikken: - Trekk tilbake mattekravet for lærere
Den enkleste matematikken
Vi har også innført krav om at alle som vil bli lærere, må ha minimum fire i den enkleste matten på videregående. Det handler om at søkerne skal være best mulig forberedt på utfordringene som møter dem i jobben som lærer. Forskning viser også at studenter med gode karakterer fra videregående skole, har større sjanse for å fullføre studiet de starter på. Det er viktig for å sikre nok lærere i fremtiden.
I et innlegg i Forskerforum 5. januar, kritiserer Knut Ole Lysø i Forskerforbundets forening regjeringens tiltak for å heve kvaliteten på læreryrket og å gjøre yrket mer attraktivt. Han presenterer videreutdanning av lærere som en tvangstrøye og som et onde. Det undrer meg ettersom andre yrkesgrupper trolig ville ha jublet for å få videreutdanning påspandert av det offentlige. Verden endrer seg, og dermed endres elevenes behov for kunnskap. Å tro at man ikke har behov for påfyll etter en årrekke i læreryrket, synes jeg er underlig. For at barna våre skal få de gode lærerne som de fortjener, er det rett og rimelig å stille krav til høyt kompetente lærere. Da må selv erfarne lærere tilegne seg nødvendig faglig kunnskap.
Må utdanne lærere vi trenger i fremtiden
Alle lærerstudenter har matematikk fra videregående med seg inn i sin lærerutdanning. Noen velger å gå videre med faget i lærerutdanningen, andre ikke. Uansett skal vi ha en solid lærerutdannelse. Å bidra til at elevene skal bygge relasjoner og mestre livene sine, er en viktig del av jobben som lærer. Skolen skal danne hele mennesker som skal klare alle hverdagens gjøremål. Derfor står det i skolens læreplaner at de grunnleggende ferdighetene, regning, skriving og lesing, skal vektlegges i alle fag. Dette stiller krav om at alle lærerstudenter både må ha gode sosiale ferdigheter og gode forkunnskaper i norsk og matematikk. Mer enn noensinne er det behov for en godt utdannet befolkning. Teknologien omgir oss i stadig større grad. Behovet for å komme opp med nye idéer, og løsninger på store utfordringer i samfunnet vårt, blir bare større. Da må vi må utdanne de lærerne Norge trenger i fremtiden. De lærerne som kan bidra til at våre barn og barnebarn ikke bare kan henge med på en teknologisk utvikling i rasende fart, men som også er i stand til å lede denne utviklingen.
Matematikk er et modningsfag
Når det gjelder de som ønsker å bli lærere, men som ikke har fire i den obligatoriske matematikken fra videregående, vil jeg si meg enig med Lysø i at matematikk er et modningsfag. Derfor bør man ikke først og fremst satse på verken privatisteksamen eller forkurs, men jobbe med matematikk-faget hver eneste dag i forbindelse med den ordinære undervisningen. Om en student likevel trenger et forkurs om sommeren, vil det da bli som en repetisjon fremfor en førstegangsundervisning. Da er det gjerne enklere enn første gangen man ble introdusert for matematiske nøtter.
Alle som vil bli lærere må ha minimum fire i den enkleste matten på videregående. Det handler om at søkerne skal være best mulig forberedt på utfordringene som møter dem i lærerjobben, skriver statssekretær Bjørn Haugstad.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.
