Forskerforum
06.03.2017
De som skal skape fremragende undervisere, kan i alle fall lære én ting av «foreleserdronninga» fra Høgskolen i Østfold: Det krever knallhardt arbeid.
1 Det første Mari Kjos Hellum gjør når jeg ankommer seminarrommet hennes ved Høgskolen i Østfold (HiØ), er å ønske meg velkommen med en god klem. Så snur hun seg mot sine 20 studenter og sier «Nå skal vi lage show for ham, ikke sant? ! »
Dette er altså en av landets beste forelesere i aksjon. Den 41-årige litteraturviteren Hellum, som underviser bachelorstudentene ved HiØ i retorikk, ble i høst omtalt som selveste «foreleserdronninga» i en kåring arrangert av Morgenbladet. I dag foreleser hun ikke, men orienterer og svarer på spørsmål om muntlig eksamen.
- En liten advarsel om sensor: Han kan se litt skummel ut, men han er snill på bunnen.
Hellum forsvinner inn i en liten anekdote om da hun studerte i Bergen, og syntes det var litt skummelt å sitte på kontoret til veilederen Atle Kittang.
«Men han hadde alltid svømmebadebuksen sin hengende på en stol der, og det hjalp å se på den. »
Hun avbryter seg selv.
«Ja, det hørtes kanskje litt kinky ut, men det var koselig, altså. » Studentene ler.
«Og det dere skal huske, er at sensoren deres ser kanskje streng ut, men han elsker Hello Kitty! »
De ler enda mer.
Mens Hellum snakker, beveger hun seg konstant rundt i seminarrommet. Når en av studentene spør om noe, snur hun seg raskt, strekker halsen ut som en stork, og holder intens blikkontakt mens hun svarer. Når hun sier noe ir
Gå til medietDette er altså en av landets beste forelesere i aksjon. Den 41-årige litteraturviteren Hellum, som underviser bachelorstudentene ved HiØ i retorikk, ble i høst omtalt som selveste «foreleserdronninga» i en kåring arrangert av Morgenbladet. I dag foreleser hun ikke, men orienterer og svarer på spørsmål om muntlig eksamen.
- En liten advarsel om sensor: Han kan se litt skummel ut, men han er snill på bunnen.
Hellum forsvinner inn i en liten anekdote om da hun studerte i Bergen, og syntes det var litt skummelt å sitte på kontoret til veilederen Atle Kittang.
«Men han hadde alltid svømmebadebuksen sin hengende på en stol der, og det hjalp å se på den. »
Hun avbryter seg selv.
«Ja, det hørtes kanskje litt kinky ut, men det var koselig, altså. » Studentene ler.
«Og det dere skal huske, er at sensoren deres ser kanskje streng ut, men han elsker Hello Kitty! »
De ler enda mer.
Mens Hellum snakker, beveger hun seg konstant rundt i seminarrommet. Når en av studentene spør om noe, snur hun seg raskt, strekker halsen ut som en stork, og holder intens blikkontakt mens hun svarer. Når hun sier noe ir
