Fagpressenytt

Til langt ut på 1970-tallet klistret Kyllingstad et elegant merke på alle sine produkter, der forkortelsen DBR var lett synlig. Bokstavene sto for De Beste Redskaper. Det er liten tvil om at bedriften hadde latt seg inspirere av DBS, syklene fra Sandnes.

Bedriften ble grunnlagt av smed Ole Kyllingstad (1860-1947), som i 1883 etablerte smie på Kleppe, etter fullført læretid hos Tormod Raugstad i Sandnes. Navnet var O. Kyllingstad Smedeverksted. Han startet med alt annet enn plogproduksjon.

Smeden satset i det små - med heste­sko, ljåer, sigder og diverse håndredskaper. Først etter flere års drift spesialiserte han seg på jordbe­arbeidende redskaper. Det begynte med ei harv, fortsatte med den egenutviklede plogen kalt Odd, og videre med hyppeplog og engplog. I 1910 ble det reist nytt verksted med vannhjulsdrift. Da lanserte Kyllingstad en ny plog, Oddson, et navn som fulgte bedriften i over 70 år. Det oppsto økonomiske problemer i 1918, men til alt hell ble verkstedet berget. Klepp Privatbank og en redskapsforhandler sørget for å opprette et aksjeselskap.

Ole Kyllingstad ble ansatt som verksmester i det nye selskapet, under navnet Kyllingstad Plog- og Maskinfabrik A/S. Det ble satset friskt. De nye eierne bygde ny redskapsfabrikk med to haller. Markedet var elendig, og prispresset var stort. I 1922 endte det med konkurs. Mange mente at fabrikken hadde livets rett, og ønsket derfor å bidra til en reetablering, A/S Kyllingstad Plogfabrik. Det nye selskapet fikk 100 aksjonærer. Ole Kyllingstad var størst med ti av 150 aksjer. Styreleder ble Erik Stangeland, som fungerte helt fram til årsskiftet 1959/60. I 1925 startet produksjonen av fjærharver og hestehakker. Allerede året etter, som første produsent i landet, ble det introdusert ei harv med traktortilkobling, fjærharva Traktora.

Den unge agronomen og økonomen Livar Storhaug (1903-1989) ble ansatt som kontorsjef i 1927 - senere forfremmet til disponent med vide fullmakter. I 1928 forsøkte han å selge bedriften til Kverneland, men konkurrenten hadde ingen interesse av å kjøpe en skakkjørt fabrikk. Veien videre var svært krevende.

Mot mange odds greide Storhaug å lirke fabrikken helskinna gjennom de svært vanskelige mellomkrigsårene. Rundt 1930 bestod produktsortimentet av jordbearbeidende redskaper, en høyavlesser, steinbukker, ljåer, sigder og kniver. I 1932 ble bedriften blant de første medlemmene i Redskapsfabrikkenes Landslag. Laget, med Kverneland i spissen, hadde ambisjoner om makt i markedet og en oppbyggende samarbeidsånd fabrikkene i mellom. Kyllingstad vokste, og litt inn på 1930-tallet gikk bedriften med overskudd. Mange har pekt på Storhaug som svaret på hvorfor Kyllingstad ble landets nest største produsent av jordbearbeidende redskaper - og en av de største redskapsprodusentene overhodet. Ole Kyllingstad gikk av for alder i 1927, men fortsatte som styremedlem. I 1938, 77 år gammel, ble han tildelt H.M. Kongens Fortjenestemedalje.

Bedriften måtte bygge ut lokalene i takt med veksten. Fra 1935 ble traktorsa