Studiene er gjort på de folkevalgte representantene i det britiske parlamentet og på Stortinget i Norge, og tar for seg over 600.000 nyhetsoppslag fra 2000 til 2016.
Resultatene viser at en mannlig stortingspolitiker får nesten dobbelt så mye mediedekning som en kvinnelig politiker med samme posisjon og erfaring. Funnene viser også at kjønnsubalansen er større i Norge enn i Storbritannia.
Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Political Science Review, og er også omtalt av Forskning.no.
Ifølge Stortingets egen statistikk er 45 prosent av de sittende representantene kvinner, 55 prosent menn, en rekordjevn kjønnsbalanse.
Peker på valgsystemet
Tar man høyde for andre faktorer som avgjør hvor nyhetsverdig en politiker er, som for eksempel erfaring, posisjon og partienes styrke, er den gjennomsnittlige medieoppmerksomheten for mannlige og kvinnelige representanter jevn i Storbritannia.
I Norge er forskjellen fremdeles stor.
- Det vi er bekymret for med dette skeive bildet som vi møter i mediene hver dag, er hvordan det kan bremse en prosess mot mer likestilling i politikken, sier professor Thesen til Forskning.no.
Professor Gunnar Thesen (t.v.) og førsteamanuensis Tevfik Murat Yildirim ved Universitetet i Stavanger har studert kjønnsbalansen blant stortingspolitikere i mediebildet. Foto: Live Kolstad Kvalsvik / UiS Videre forklarer han at forskningen ofte forklarer slike forskjeller med utgangspunkt i stereotypier hvor politikk og makt fortsatt assosieres med menn. Det får konsekvenser for journalisters valg av intervjuobjekter og dermed også hvilke saker som frontes i mediene.
Thesen og Yildirim peker på valgsystemet som en mulig årsak til at balansen er mer ujevn i Norge enn Storbritannia.
Større utvalg i Norge
I Storbritannia har hvert valgdistrikt kun én representant, mens valgdistriktene i Norge har opptil 19 representanter. Dette kan skape forskjellige relasjoner mellom politikere og journalister på flere måter.
I nyhetssaker hvor geografi eller distrikt er relevant, vil journalister i Norge altså stå overfor et større utvalg av politikerkilder enn i Storbritannia. Dermed oppstår det også flere sjanser for at kvinner forbigås.
For å få en jevnere kjønnsbalanse i de politiske nyhetene i Norge, peker de to forskerne på nyhetsinstitusjoner og partiorganisasjoner.
- Vårt valgsystem, i kombinasjon med de likestillingsnormene vi har, gir fortrinn på veien mot økt likestilling i politikken, sier Thesen til Forskning.no og legger til:
- Men det skaper samtidig noen utfordringer for likestillingen, slik vi peker på. Hvis vi ikke engang ser dette og snakker om det, kan vi i alle fall ikke finne løsninger.
Image-text:
En ny studie fra UiS viser en politisk kjønnsubalanse i norske nyhetsoppslag. Illustrasjonsbildet viser Høyre-leder Erna Solberg (t.v.) og FrP-leder Sylvi Listhaug som venter på å bli intervjuet etter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
