NTL-magasinet
17.10.2018
Faren var fagforeningsleder i Jern og Metall og kjempet for rettferdighet på arbeidsplassen. Men hjemme løftet han ikke en finger. Det gjorde Torill Nustad til en hardbarka feminist.
- Velkommen til Øvre Lysthus. Vi pleier å si at dette er et lysthus for rettferd og moral, siden vi er fagforeningsfolk og prester som holder til her, sier hun og ler rått, så latteren smitter over på kollegene i gangen.
Det er ikke lenge siden Torill Nustad (65) gikk av som hovedtillitsvalgt for NTL ved Universitetet i Tromsø. Nå prøver hun å venne seg til rollen som rådgiver.
- Jeg har jobbet her i 23 år og skal fortsette et par år til, samtidig som jeg nå får mer fritid og tid til egne prosjekter, forteller hun.
Kvinnefronten. Den tidligere fagforeningskjempen med østlandsdialekt har bodd i Tromsø i 45 år og har hele tiden vært aktiv i Kvinnefronten og i Rødt. Kampen for likestilling startet allerede før hun visste hva begrepet innebar.
I den tradisjonelle arbeiderfamilien i Horten jobbet faren på verftet og var en hardbarka fagforeningsmann, før han ble ufør i ung alder. Da måtte moren trå til som kontordame for å forsørge mann og fire barn.
- Vi diskuterte mye politikk i heimen. Jeg husker at pappa ofte snakket om rettferdighet, men jeg så også at han ikke hjalp til med noe hjemme. Mitt ungdomsopprør var å prøve å få pappa til å bidra på kjøkkenet. Men det hjalp ikke mye, innrømmer hun.
Eneste jente på guttelag. Også på idrettsbanen gikk hun mot strømmen, ved å velge fotball.
- Jeg spilte en del med gutta i gata i Horten, og så kom det en trener fra Ørns fotballlag og headhuntet meg. Det var jo ikke vanlig at jenter spilte fotball den gangen, så det vakte oppsikt. Jeg var også den eneste jenta på laget og i mils omkrets. Jeg spilte spiss og spilte spiss og var ganske god.
Senere var hun med og etablere Skar
Les opprinnelig artikkelDet er ikke lenge siden Torill Nustad (65) gikk av som hovedtillitsvalgt for NTL ved Universitetet i Tromsø. Nå prøver hun å venne seg til rollen som rådgiver.
- Jeg har jobbet her i 23 år og skal fortsette et par år til, samtidig som jeg nå får mer fritid og tid til egne prosjekter, forteller hun.
Kvinnefronten. Den tidligere fagforeningskjempen med østlandsdialekt har bodd i Tromsø i 45 år og har hele tiden vært aktiv i Kvinnefronten og i Rødt. Kampen for likestilling startet allerede før hun visste hva begrepet innebar.
I den tradisjonelle arbeiderfamilien i Horten jobbet faren på verftet og var en hardbarka fagforeningsmann, før han ble ufør i ung alder. Da måtte moren trå til som kontordame for å forsørge mann og fire barn.
- Vi diskuterte mye politikk i heimen. Jeg husker at pappa ofte snakket om rettferdighet, men jeg så også at han ikke hjalp til med noe hjemme. Mitt ungdomsopprør var å prøve å få pappa til å bidra på kjøkkenet. Men det hjalp ikke mye, innrømmer hun.
Eneste jente på guttelag. Også på idrettsbanen gikk hun mot strømmen, ved å velge fotball.
- Jeg spilte en del med gutta i gata i Horten, og så kom det en trener fra Ørns fotballlag og headhuntet meg. Det var jo ikke vanlig at jenter spilte fotball den gangen, så det vakte oppsikt. Jeg var også den eneste jenta på laget og i mils omkrets. Jeg spilte spiss og spilte spiss og var ganske god.
Senere var hun med og etablere Skar