Fagpressenytt

NORGES FØRSTE tømmermålingsforretning het Glommen tømmermåling og ble startet i 1909. Da, og i mange år, kom tømmermåleren til skogeieren for å måle tømmeret. For de fleste var måledagen spesiell. Mye sto på spill. Uoffisielt visste skogeierne at når tømmermåleren slo to ganger i stokken med øksehammeren, betydde det at det var på tide med en målerdram. Stelte du godt med presten, lensmannen og tømmermåleren, gikk det deg godt i livet.

NØYTRALITET
Men for all del. Praktisk talt alle tømmermålerne var skikkelige folk. De skulle ikke verken selge eller kjøpe, men dokumentere volum i form av tykkelse og lengde og kvalitet. Ingen sagmester klarer å få bedre trelast enn kvaliteten på tømmeret. Det sier seg selv, men kan være vondt å innse når praktfurua har stått der i 200 år, og så kommer det en fremmed i lang frakk og finner feil som reduserer prisen kraftig.
Triksene for å skjule feil var mange og oppfinnsomme. Skal vi være helt ærlige, så var det ikke mange gankvister* som ble liggende opp og synlig der målingen skulle foregå.
Nei da, skogeiere er ikke verre enn andre, men kanskje ikke bedre heller. Hver stokk skulle gi penger til mat og avdrag.
ENDRINGER
Da alle tømmermålerforeningene ble slått sammen til én, Norsk virkesmåling, i 2003 var det 220 tømmermålere og 39 i administrasjonen. Nå teller de 103 tømmermålere og 11 i andre funksjoner. Kun fire tømmermålere er kvinner, men de oppfordrer særlig kvinner til å søke. De lange frakkene og hattene er byttet ut med utstyr fullt på høyde med flyvelederne i tårnet, og selv om en del folk blir rasjonalisert bort, vil flere gå av med pensjon.
- Vi har gjennomgått en stor forandring både på automatikk, teknologisk og på alle måter, men mye gjenstår. Nå kommer AI, eller KI, kunstig intelligens på norsk, for fullt. Mye gammelt og slitt utstyr skal byttes ut, forteller Peter Bækkelund. Han er kontroll- og kvalitetssjef for samtlige tømmermålere i Norge og har vært i faget i 28 år