Fagpressenytt

Kunst er ei vare som skal seljast.

Ein slik ideologi er vel typisk for Høgre/Frp-regjeringa? Men det same tankegodset har også prega den raudgrøne kulturpolitikken på utanriksfeltet, der Utanriksdepartementet (UD) bruker kunst for å promotere norske økonomiske interesser.

- Når det gjeld marknadstankegangen til UD på kulturfeltet, er det liten forskjell på raudgrøn og blåblå regjering, seier forskar Ola K. Berge ved Telemarksforsking.

Han har skrive doktorgradsavhandling om den kulturpolitiske verksemda til UD, som han skal forsvare ved Høgskulen i Søraust-Noreg.

I prosjektet har han sett på korleis UD forstår og utøver kulturpolitikk i utanrikspolitiske samanhengar.

- UD prøver å tone ned dei instrumentelle målsetjingane, nemleg at kunst og kultur blir brukt politisk for å fremje norske interesser. Heller ikkje kunstorganisasjonane som administrerer støtteordningane, er opptekne av å snakke om dette, seier Berge.



Kritikk mot UD

I Noreg er kulturpolitikken fordelt mellom to departement. Kulturdepartementet har ansvaret for Noreg og Norden, medan UD har ansvar for all annan internasjonal kulturpolitikk. Før 2000 forvalta UD sjølv midlane til utlandskultur, og departementet valde ut kva kunst som skulle til utlandet.

- Typisk for tidlegare tider var å sende Kjell Bækkelund til utlandet for å spele Grieg. Men etter kvart kom det kritikk av ordninga. Diplomatane i UD mangla fagkompetanse til å gjere slike utval, og då UD sjølv stod for utvalet, vart dei politiske og økonomiske målsetjingane lagde til grunn, ikkje dei kunstfaglege. Denne kritikken sit nok i enno, meiner Berge.

I 2000 vart ansvaret delegert til sju organisasjonar innan kunstfelta musikk