Men ennå er ikke arbeidet ferdig, og foreløpig vet ikke mediene hvilke nye endringer de må forholde seg til på nyåret.
- Navigerer i blinde
Mediepolitisk talsperson i Høyre, Tage Pettersen, sier til Journalisten at han synes det er rart at regjeringen er såpass sene med å få på plass forskriftsendringene.
- Nå kom også fordelingen av pressestøtte sent. Altfor sent. Men jeg skjønner at noen medier lurer på hva de egentlig skal forholde seg til neste år. Det er flere nummer to-aviser som må navigere i blinde, og det er en uholdbar situasjon.
Grunnen til at det kun er regjeringen som behandler de nye reglene for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, er at de ble tatt ut av det fireårige styringssignalet som forskrift. Med andre ord behandles ikke forskriftsendringene i Stortinget, som for eksempel gjøres med NRK-plakaten, lokalradiokonsesjoner og regler for kommersielle kringkastere.
Pettersen mener det i seg selv ikke er heldig.
- Jeg synes det er naturlig at Stortinget har en mening om det, og nå har man nappet ut 450 millioner kroner, et viktig element av pressestøtten, fra det fireårige styringssignalet.
- Åpenbart startet for seint
Pettersen mener det er rart at ny forskrift ikke er ferdig, og sier man burde ha startet prosessen mye tidligere.
- Jeg synes Stortinget også burde ha vært invitert til å debattere, og bransjen burde i alle fall ha fått vite hva man skal forholde seg til før noen få uker før 2023. Det er åpenbart at man startet for seint, sier han.
Blant avisene som trolig blir rammet kraftig av forskriftsendringene er Klassekampen. Administrerende direktør Christian Samuelsen sier til Journalisten at han håper det er et godt tegn at departementet fortsatt jobber med forskriften.
- Jeg håper det betyr at departementet tar til fornuft og hører på de konstruktive innvendingene som er kommet, sier han.
Samuelsen er enig med Pettersen om at forskriften burde ha blitt behandlet i Stortinget.
- Man har jo gjerne søkt om brede forlik i mediepolitikken, og det er uheldig at regjeringa nå bare skal bestemme dette på kammerset.
Uansett jobbes det nå med budsjettering i Klassekampen. Ifølge Samuelsen tar de høyde for et støttetak på 40 millioner kroner, noe som ligger inne i forslaget som har vært på høring. Sammenlignet med fjorårets tildelinger betyr det en reduksjon i støttepenger for Klassekampen.
- God tid
Ifølge statssekretær Gry Haugsbakken (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet er forskriften nå like rundt hjørnet. Nå venter de bare på den siste formelle godkjennelsen fra ESA før regelverket kan vedtas.
Hun skriver til Journalisten at norske medier vil ha god tid til å sette seg inn i ordningen før søknadsfristen for pressestøtte er ute, fordi fristen vil være i løpet av første kvartal.
- Jeg hadde gjerne sett at vi var ferdig allerede, men denne tilskuddsordningen har stor betydning for de cirka 150 mediene som mottar produksjonstilskudd, derfor er det viktig å bruke nok tid på gjennomgangen for å sikre at vi ikke foreslår noe med uforutsette slagsider.
Det har de gjort, ifølge Haugsbakken, ikke minst i tett og god dialog med bransjen.
Image-text:
Høyres Tage Pettersen mener departementet har startet for sent, og at forskriftendringene burde blitt behandlet i Stortinget.
Foto: Kristine Lindebø
