NRK Trøndelag publiserte saken «I grenseland» i mai. Her beskriver de opplevelsen til flere unge menn som er blitt dømt for seksuell omgang med jenter under 16 år. Etter å ha lest saken reagerte Ida Eliassen-Coker og jeg sterkt på fremstillingen, og sendte inn en kronikk til NRK Ytring - som de ikke ville trykke, med henvisning til at «NRK har publisert flere saker der ulike sider av problemstillingen er blitt belyst».
Adresseavisen fant imidlertid plass til kronikken vår, og NRK Trøndelag kom raskt med et svar der de avfeide all kritikk uten å adressere ett eneste punkt i vår kronikk. Det framsto som et «god dag mann økseskaft»-svar. Det føltes som en total og provoserende avvisning av alle våre konkrete og konstruktive punkter. De inviterte oss derimot til en samtale med redaksjonen, som vi takket ja til. I etterkant av dette ble vi invitert med på Dagsnytt 18, men NRK Trøndelag ønsket ikke stille. De har altså takket nei til en offentlig debatt om sin egen fremstilling.
Det syns vi er synd, for her har NRK snytt offentligheten for en viktig debatt om hvordan vi fremstiller og snakker om overgrep. Dette enorme og viktige samfunnsproblemet er notorisk vanskelig å diskutere. Det er sterke følelser på alle sider; noen mener vi bagatelliserer overgrep, andre mener at offentligheten er blitt overfølsom.
Debatten om overgrep er preget av tabu, myter og noen standardfortellinger som sjelden blir utdypet. NRKs sak er et eksempel på én av disse: fortellingen om mannen som føler seg urettmessig dømt. Det er også en retorikk en vil finne igjen hos de fleste som blir dømt for overgrep, for det hører til sjeldenhetene at noen står opp i en rettssal og sier: alt dette er sant. Jeg er skyldig.
Det er en forbedring og en nyansering sammenlignet med saker som sammenligner dem med monstre og impliserer at overgrep er sjeldne og kun begås av psykopater, men etter vår mening er det ikke godt nok. NRK har feilet ved å gi en stemme kun til de dømte, og ved en bruk av en rekke litterære grep som bidrar til å øke leserens empati for og identifikasjon med de dømte i denne saken. De utsattes perspektiv blir kun fremmet i generelle vendinger; den dømte er spesifikk, den utsatte er det generelle offeret - og er hun egentlig et offer? Ikke ifølge den dømte, som syns verden er urettferdig, og fremmer at dommen varer evig. Konsekvensene overgrepet har for den utsatte forsvinner neppe over natten de heller, men de har ikke NRK valgt å fokusere på.
Etter vår mening reproduserer NRK myter om overgrep i denne saken. Og selv om de neppe er klar over dette, så er det en retorikk som går rett hjem i nettets mørke avkroker og hos mange som mener overgrep er langt mer sjelden enn forskning tilsier. De bærer ved til bålet for de som er kritiske til seksuell lavalder, som gjerne tilskriver unge jenter modenhet heller enn å fokusere på unge menns umodenhet, og det bør de ikke få gjøre uten å ta imot kritikk over sin fremstilling.
Er NRK Trøndelags artikkel et eksempel på «himpathy» - fokus på den forfulgte mann som burde ha sluppet dette ubehaget - eller god og rettmessig journalistikk? Det er neimen ikke så lett å vite uten at argumentene får prøves mot hverandre. Vi forventer selvsagt ikke at NRK skal publisere alt de får inn av innlegg, men denne debatten syns vi er for viktig til at de skal vurdere den kritikken vi retter mot dem som irrelevant for offentligheten. Kanskje er det også noe i våre argumenter som kan tale for de utsatte jentenes opplevelse, for den vet vi lite om.
Kjære NRK - kan vi ta debatten foran kamera? Vi møter dere mer enn gjerne til videre diskusjon etterpå, men først syns vi dere skal være modige nok til å la oss kritiske feminister slippe til med våre argumenter og høre dem motsagt. Det har både dere og Norge godt av.
Image-text:
Kjære NRK, kan vi ta debatten foran kamera, spør innleggsforfatterne.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
