Forskerforum
09.05.2017
Trumps politikk rammer forskningen hardt. Nå reiser vitenskapsfolket seg i protest.
Det var som om apokalypsen hadde inntruffet. Folk gikk rundt i en omtumlet tilstand. Folk holdt seg hjemme.
Apokalyptisk. En beskrivelse så erkeamerikansk som noen.
Slik omtaler vitenskapshistoriker Ben Franta stemningen på Stanford universitet i California da det utenkelige hadde blitt virkelighet. Donald Trump, en vitenskapsfornekter og tilsynelatende komplett utilregnelig rikmann, hadde blitt valgt til leder av den (tidligere) frie verden.
Angst
Når Forskerforum ringer over Atlanterhavet, er stemmene som svarer, beherskede, men merkbart urolige. Som når folk opplever krise, men ikke har bestemt seg for hvordan de skal reagere ennå. Joanne Carney, direktør for myndighetskontakt ved The American Association for the Advancement of Science (AAAS), sier rett ut at det er mye angst blant amerikanske forskere om dagen. AAAS er en av de eldste og største tverrfaglige vitenskapsforeningene i USA. Carney mener USA står midt oppe i et kulturelt skifte. Både i ord og handling har Trump og hans politiske tilhengere begynte å hakke løs på forskningen. Ett motangrep så vi 22. april, da forskere verden over tok til gatene i demonstrasjonen «March for Science».
Snur seg i graven
Demonstrasjonen svarer på at forskningsmiljøene i USA på kort tid har sunket til knes i usikkerhet og motstand. I de første dagene etter innsettelsen begynte Trump-administrasjonen å slette forskningsrapporter og data om klimaforandringer fra statlige nettsider, samtidig som statlig ansatte forskere ble ilagt munnkurv. De omstridte innreiserestriksjonene er fortsatt en kampsak, men i ly av den debatten har spesialvisumet for høykvalifisert arbeidskraft, som inkluderer forskere, blitt endret. Der det tidligere kunne ta 15 dager å få visumet behandlet, vil det nå ta måneder. De administrative endringene er imidlertid småtterier sammenliknet med budsjettforslaget Trump la frem for Kongressen for en måned siden. Skulle det bli vedtatt, kan det føre til kraftig reduksjon i forskningsaktiviteten, og oppsigelser ved universiteter og forskningsinstitutter.
Den fryktede apokalypsen fra de første dagene etter valget har begynt å ta form av noe mer konkret.
Når Det hvite hus heller ikke har utnevnt en forskningsrådgiver, som presidenter flest holder seg med, sender det et tydelig signal om at forskning ikke er viktig. Lincoln ville snudd seg i graven - presidenten som opprettet vitenskapsakademiet National Academy of Sciences nettopp for å kunne be om uavhengige forskningsbaserte råd.
- Det er stor bekymring i det vitenskapelige miljøet. Det foreslåtte budsjettet legger opp til et drastisk kutt. Det kommer virkelig til å ta livet av en enorm mengde forskning, sier en av USAs mange fremstående forskere, Martin Chalfie. Han vant nobelprisen i kjem
Gå til medietApokalyptisk. En beskrivelse så erkeamerikansk som noen.
Slik omtaler vitenskapshistoriker Ben Franta stemningen på Stanford universitet i California da det utenkelige hadde blitt virkelighet. Donald Trump, en vitenskapsfornekter og tilsynelatende komplett utilregnelig rikmann, hadde blitt valgt til leder av den (tidligere) frie verden.
Angst
Når Forskerforum ringer over Atlanterhavet, er stemmene som svarer, beherskede, men merkbart urolige. Som når folk opplever krise, men ikke har bestemt seg for hvordan de skal reagere ennå. Joanne Carney, direktør for myndighetskontakt ved The American Association for the Advancement of Science (AAAS), sier rett ut at det er mye angst blant amerikanske forskere om dagen. AAAS er en av de eldste og største tverrfaglige vitenskapsforeningene i USA. Carney mener USA står midt oppe i et kulturelt skifte. Både i ord og handling har Trump og hans politiske tilhengere begynte å hakke løs på forskningen. Ett motangrep så vi 22. april, da forskere verden over tok til gatene i demonstrasjonen «March for Science».
Snur seg i graven
Demonstrasjonen svarer på at forskningsmiljøene i USA på kort tid har sunket til knes i usikkerhet og motstand. I de første dagene etter innsettelsen begynte Trump-administrasjonen å slette forskningsrapporter og data om klimaforandringer fra statlige nettsider, samtidig som statlig ansatte forskere ble ilagt munnkurv. De omstridte innreiserestriksjonene er fortsatt en kampsak, men i ly av den debatten har spesialvisumet for høykvalifisert arbeidskraft, som inkluderer forskere, blitt endret. Der det tidligere kunne ta 15 dager å få visumet behandlet, vil det nå ta måneder. De administrative endringene er imidlertid småtterier sammenliknet med budsjettforslaget Trump la frem for Kongressen for en måned siden. Skulle det bli vedtatt, kan det føre til kraftig reduksjon i forskningsaktiviteten, og oppsigelser ved universiteter og forskningsinstitutter.
Den fryktede apokalypsen fra de første dagene etter valget har begynt å ta form av noe mer konkret.
Når Det hvite hus heller ikke har utnevnt en forskningsrådgiver, som presidenter flest holder seg med, sender det et tydelig signal om at forskning ikke er viktig. Lincoln ville snudd seg i graven - presidenten som opprettet vitenskapsakademiet National Academy of Sciences nettopp for å kunne be om uavhengige forskningsbaserte råd.
- Det er stor bekymring i det vitenskapelige miljøet. Det foreslåtte budsjettet legger opp til et drastisk kutt. Det kommer virkelig til å ta livet av en enorm mengde forskning, sier en av USAs mange fremstående forskere, Martin Chalfie. Han vant nobelprisen i kjem
