Gravplassen
06.12.2017
Kompetanse, samarbeid og miljø var sentrale temaer under krematoriefagdagene i Tromsø.
Årets fagdager for krematorier, de femte i rekken, ble arrangert 13. - 14. november. Hele 64 deltakere deltok. De aller fleste ankom Tromsø søndag 12. november, da Gravplassforeningen hadde invitert til konsert i Ishavskatedralen med påfølgende Nordlyssafari ved Fjellheisen. Det ble en uforglemmelig kveld med perfekte værforhold.
Stabil og kostnadseffektiv drift
- Hvordan sikre en stabil og kostnadseffektiv drift av krematoriene, ble satt på dagsorden den første konferansedagen. Petter Norberg i Krematorienettverket, satte fokus på viktigheten av å ha et strukturert opplegg for forvaltning, drift og vedlikehold av krematoriene. Han utfordret ovnsleverandørene på hva som skal til for å lykkes med en forutsigbar og sikker drift.
Mats Eriksson fra ovnsleverandøren Mitab var tydelig på at lokale firma ikke har tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å gjøre feilsøkinger på kremasjonsanleggene, men var positiv til at krematorieeier og leverandør i samarbeid etablerer lokale kontakter for mekanisk service og el-arbeider.
- Hvordan kan vi redusere servicekostnadene? utfordret Norberg.
- Hovedproblemet er lange avstander og tiden i servicebilen, kommenterte Eriksson. - Forsøk å samordne servicebesøk med andre krematorier for å redusere reiseutgiftene.
Mats Eriksson påpekte nødvendigheten av engasjement og kunnskap hos krematorieeiere.
- Vi ser dessverre stor variasjon i evnen til å håndtere enkle problemstillinger. Å kunne identifisere et potensielt problem i god tid før det har blitt en driftsutfordring, er noe av sakens kjerne, sa Eriksson.
Trenger mer kompetanse
For å lage en arena for utveksling av erfaringer fra de ulike krematoriene, var det satt av en time til gruppesamtale. Under oppsummeringen var det en gjenganger at det er behov for å styrke den tekniske kompetansen til krematørene.
Denne erkjennelsen er noe av bakgrunnen for at nettverket med Per Øyvind Skrede i spissen nå jobber for å få på plass en krematorieskole.
Nytt krematorium på Kvaløya
Den første konferansedagen ble avsluttet med en tur til det nye krematoriet på Kvaløya, ca 8 km utenfor byen hvor et stort område på 300 dekar er tilrettelagt med ny gravplass, ny driftsbygning og nytt krematorium.
Krematoriet eies av kommunen, men driftes av fellesrådet. Det inneholder seremonisal (Nordlyssalen), krematorium og kontorfasiliteter. Arkitekt Espen Eskeland, fra Arkitektene as har tegnet bygget.
Et miljøvennlig gravferdsalternativ
Dette var tittelen for den andre konferansedagen.
Krematorietnettverket, ved Ola Asp, jobber med å få i gang et prosjekt over fire år for å se nærmere på utslipp og regelverk for håndtering av utslipp fra krematoriene. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Miljødirektoratet.
• Kartlegge hvordan krematoriene påvirker miljøet • Vurdere tilliggende utfordringer • Gi ut prosjektrapport • Gi innspill for revidering av regelverket
Fra fossilt brensel til fornybar energi
Jon Ødegård, i Vestfold klima- og energiforum, presenterte en beregning av totalt energiforbruk og fordeling av energi til ulike formål ved Vestfold krematorium.
Han konkluderte med at, selv med akkumulatortank og intern varmegjenvinning, har krematoriet, med 1100 kremasjoner per år, et årlig energioverskudd på 400.000 kWh som alternativt kunne blitt distribuert via et fjernvarmeopplegg. (De etiske sidene med dette var ikke tema).
I dag benytter krematoriet propangass som prosessenergi, tilsvarende 450.000 kWh per år. Ødegårds glade budskap er at denne energien kan byttes ut med biogass (metan).
Den Magiske fabrikken i Tønsberg (Greve Biogass AS) produserte i 2016 biogass tilsvarende 6 GWh for å øke til 200 GWh i 2019.
Biogass utvinnes fra organisk materiale gjennom en anaerob gjæringsprosess. Mest brukte råstoff er:
• Matavfall fra husholdninger og slam fra renseanlegg.
• Avfall fra matvarekjeder og næringsmiddelindustri • Husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra landbruk og industri.
• Kommer; avfall fra oppdrettsnæringene og skogsindustrien.
- Dette er et eksempel på at en ved å utnytte avfallsprodukter går fra fossil energi til klimanøytral biogass, sa Ødegård og fortsatte. - Vi må få økt oppmerksomhet på energismarte bygg. Husk at den beste kilowattimen er den som ikke er brukt.
Askespredning
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset orienterte om forvaltningsordningen for askespredning.
Det ble åpnet for askespredning i 1997. Interessen for askespredning er økende og i 2016 ble det utlevert 514 urner til askespredning. Askespredning er omtalt i gravferdsloven §20 og gravferdslovens forskrift §36 og videre utfyllende omtalt i rundskrivene P-8/2012 og V-11B/2004.
Marianne Brattsveen ved Gjøvik krematorium/ krematorienettverket orienterte om regelverket og praktiske ordninger for urnetransport.
Les mer om dette på Gravplassforeningens hjemmesider:
www.gravplasskultur.no Neste krematoriefagdager legges til Bergen, 3. - 4. desember 2018
Departementet vil nå sende ut et informasjonsbrev til krematoriene om samordning av Fylkesmannens rutiner vedrørende:
Frist for gjennomføring av askespredning:
• Fylkesmannen setter frist for gjennomføring
• Krematoriet har ansvar for å følge opp • Bestemmelsene i gravferdsforskriften § 36 legges til grunn
Urne som er egnet til formålet:
• Krematoriet skal sørge for at det benyttes egnet urne
Tilbakemelding om tid og sted
• Den som sørger for gravferden skal gi tilbakemelding
• Krematoriet skal anmerke dette i kremasjonsregisteret
Transport og forsendelse urner i innog utland
Les opprinnelig artikkelStabil og kostnadseffektiv drift
- Hvordan sikre en stabil og kostnadseffektiv drift av krematoriene, ble satt på dagsorden den første konferansedagen. Petter Norberg i Krematorienettverket, satte fokus på viktigheten av å ha et strukturert opplegg for forvaltning, drift og vedlikehold av krematoriene. Han utfordret ovnsleverandørene på hva som skal til for å lykkes med en forutsigbar og sikker drift.
Mats Eriksson fra ovnsleverandøren Mitab var tydelig på at lokale firma ikke har tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å gjøre feilsøkinger på kremasjonsanleggene, men var positiv til at krematorieeier og leverandør i samarbeid etablerer lokale kontakter for mekanisk service og el-arbeider.
- Hvordan kan vi redusere servicekostnadene? utfordret Norberg.
- Hovedproblemet er lange avstander og tiden i servicebilen, kommenterte Eriksson. - Forsøk å samordne servicebesøk med andre krematorier for å redusere reiseutgiftene.
Mats Eriksson påpekte nødvendigheten av engasjement og kunnskap hos krematorieeiere.
- Vi ser dessverre stor variasjon i evnen til å håndtere enkle problemstillinger. Å kunne identifisere et potensielt problem i god tid før det har blitt en driftsutfordring, er noe av sakens kjerne, sa Eriksson.
Trenger mer kompetanse
For å lage en arena for utveksling av erfaringer fra de ulike krematoriene, var det satt av en time til gruppesamtale. Under oppsummeringen var det en gjenganger at det er behov for å styrke den tekniske kompetansen til krematørene.
Denne erkjennelsen er noe av bakgrunnen for at nettverket med Per Øyvind Skrede i spissen nå jobber for å få på plass en krematorieskole.
Nytt krematorium på Kvaløya
Den første konferansedagen ble avsluttet med en tur til det nye krematoriet på Kvaløya, ca 8 km utenfor byen hvor et stort område på 300 dekar er tilrettelagt med ny gravplass, ny driftsbygning og nytt krematorium.
Krematoriet eies av kommunen, men driftes av fellesrådet. Det inneholder seremonisal (Nordlyssalen), krematorium og kontorfasiliteter. Arkitekt Espen Eskeland, fra Arkitektene as har tegnet bygget.
Et miljøvennlig gravferdsalternativ
Dette var tittelen for den andre konferansedagen.
Krematorietnettverket, ved Ola Asp, jobber med å få i gang et prosjekt over fire år for å se nærmere på utslipp og regelverk for håndtering av utslipp fra krematoriene. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Miljødirektoratet.
• Kartlegge hvordan krematoriene påvirker miljøet • Vurdere tilliggende utfordringer • Gi ut prosjektrapport • Gi innspill for revidering av regelverket
Fra fossilt brensel til fornybar energi
Jon Ødegård, i Vestfold klima- og energiforum, presenterte en beregning av totalt energiforbruk og fordeling av energi til ulike formål ved Vestfold krematorium.
Han konkluderte med at, selv med akkumulatortank og intern varmegjenvinning, har krematoriet, med 1100 kremasjoner per år, et årlig energioverskudd på 400.000 kWh som alternativt kunne blitt distribuert via et fjernvarmeopplegg. (De etiske sidene med dette var ikke tema).
I dag benytter krematoriet propangass som prosessenergi, tilsvarende 450.000 kWh per år. Ødegårds glade budskap er at denne energien kan byttes ut med biogass (metan).
Den Magiske fabrikken i Tønsberg (Greve Biogass AS) produserte i 2016 biogass tilsvarende 6 GWh for å øke til 200 GWh i 2019.
Biogass utvinnes fra organisk materiale gjennom en anaerob gjæringsprosess. Mest brukte råstoff er:
• Matavfall fra husholdninger og slam fra renseanlegg.
• Avfall fra matvarekjeder og næringsmiddelindustri • Husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra landbruk og industri.
• Kommer; avfall fra oppdrettsnæringene og skogsindustrien.
- Dette er et eksempel på at en ved å utnytte avfallsprodukter går fra fossil energi til klimanøytral biogass, sa Ødegård og fortsatte. - Vi må få økt oppmerksomhet på energismarte bygg. Husk at den beste kilowattimen er den som ikke er brukt.
Askespredning
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset orienterte om forvaltningsordningen for askespredning.
Det ble åpnet for askespredning i 1997. Interessen for askespredning er økende og i 2016 ble det utlevert 514 urner til askespredning. Askespredning er omtalt i gravferdsloven §20 og gravferdslovens forskrift §36 og videre utfyllende omtalt i rundskrivene P-8/2012 og V-11B/2004.
Marianne Brattsveen ved Gjøvik krematorium/ krematorienettverket orienterte om regelverket og praktiske ordninger for urnetransport.
Les mer om dette på Gravplassforeningens hjemmesider:
www.gravplasskultur.no Neste krematoriefagdager legges til Bergen, 3. - 4. desember 2018
Departementet vil nå sende ut et informasjonsbrev til krematoriene om samordning av Fylkesmannens rutiner vedrørende:
Frist for gjennomføring av askespredning:
• Fylkesmannen setter frist for gjennomføring
• Krematoriet har ansvar for å følge opp • Bestemmelsene i gravferdsforskriften § 36 legges til grunn
Urne som er egnet til formålet:
• Krematoriet skal sørge for at det benyttes egnet urne
Tilbakemelding om tid og sted
• Den som sørger for gravferden skal gi tilbakemelding
• Krematoriet skal anmerke dette i kremasjonsregisteret
Transport og forsendelse urner i innog utland
