- Vi tenker ofte i bokser. Det mest strategiske du som forsker kan gjøre er å ta utgangspunkt i en kjent boks - og finne noe nytt som er litt utenfor den. Men kommer du med en ny boks og sier at den forrige er feil, da blir det straks litt tøffere.
Dønnem har selv opplevd dette.
Professoren ved Universitetet i Tromsø er førsteforfatter på en oversiktsartikkel som nylig er publisert i Nature Reviews Cancer. Artikkelen, som han har skrevet sammen med kolleger ved University of Oxford og andre ledende forskere på feltet, bryter med en etablert sannhet i kreftforskningen.
- Det var en lang vei å gå for å få publisert resultatene, forteller han.
Flere kreftmedisiner er utviklet
Helt tilbake til 1800-tallet har medisinere visst at blodårene har stor betydning for at kreft skal vokse.
På 1970-tallet oppdaget en forsker at for at en svulst skulle vokse utover to til tre millimeter, så måtte det dannes nye blodkar.
Optimismen var stor da denne teorien, som kalles angiogenese på fagspråket, kom.
Etter 70-tallet har det blitt brukt enormt mye ressurser på forskning rundt nydannelsen av blodkar. Flere kreftmedisiner har som angrepspunkt å påvirke nydannelse av blodkarene i kreftsvulsten.
- Entusiasmen den gang lignet litt på hvordan immunterapi blir sett på i dag. Nå tenker vi at immunterapi skal revolusjonere kreftbehandlingen. Sånn tenkte man om angiogenesehemmere den gang, mener Dønnem.
Men det viste seg altså at
