LO-Aktuelt
23.04.2022
Norge er blitt søkkrikt på olje, gass og fisk. Fornybar energi kan bli vår neste gullgruve.
Det haster å skaffe mer energi til Norge og Europa. Vi kan hente enorme ressurser fra havvind, vannkraft og vindkraft. Men det vil ta lang tid å bygge ut mer fornybar energi. Det kan ta fra 10 til 20 år, alt etter hvilken energiform vi snakker om. Ekspertene har ulike tall på hvor mange terawattimer (TWh) det er mulig å produsere i Norge.
1 TWh tilsvarer det Drammen bruker av strøm på ett år. Hele Norge bruker omtrent 150-160 TWh i løpet av et normalt år. 90 prosent av energien kommer fra vår egen vannkraft, ifølge Statkraft. I 2040 vil vi kunne produsere 186 TWh. Det viser NVE sine prognoser. Da vil Norge ha et overskudd av kraft på 12 TWh. Men tallene er veldig usikre.
Enorme muligheter
Norge har mulighet til å bygge ut enormt mye mer fornybar energi. Vi kan for eksempel satse på havvind, både flytende og bunnfast. Det kan gi mellom 20 og 30 TWh. Men det vil ta minst 10-20 år å få på plass. Det viser regjeringens egne beregninger.
Vi kan oppgradere vannkraftverkene vi allerede har. Det er noe av det raskeste vi kan gjøre. Men det vil bli dyrt. Effektiv skattesats for vannkraftprosjekter er nesten fem ganger høyere enn for olje og gass. Det viser foreløpige beregninger fra Energi Norge.
Norge har 1.500 vassdrag som ikke er oppdemmet. Her har vi mulighet til å hente minst 200 TWh fram mot evigheten, ifølge Sintefs direktør for bærekraft Nils Røkke. Men mange av disse vassdragene er verneverdige. Skal vi gå løs på dem, vil det skape et helvete. Det sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen til e24.
Skaper konflikt
Vindkraft på land kan gi mellom 25 og 45 TWh i et perspektiv på 20 år, ifølge NVE. Men all ny vindkraft på land vil trolig skape enorme protester. Når det gjelder solenergi, spriker anslagene fra 30 TWh til 50 TWh. NTNU og Sintef lander på 30 TWh.
Våre naboland Sverige og Finland lager mye strøm fra kjernekraft. Diskusjonen om kjernekraft har så vidt startet også i Norge. Men foreløpig er det ingen konkrete planer om å bygge kjernekraftverk.
Grepet som skaper minst diskusjon, er å gjøre eksisterende bygninger mer energieffektive. Det er blant annet mulig å etterisolere og skifte vinduer. Dette kan skje ganske raskt. Og vi kan spare 23 TWh. Men det avhenger blant annet av bevilgninger fra Enova.
Norge kan tjene milliarder på blått hydrogen. Det blir laget ved å skille CO2 fra norsk gass. Så blir CO2-gassen lagret under havbunnen. Nå har EU godkjent blått hydrogen som fornybar energi. Foreløpig gjelder det samme for naturgass uten CO2-rensing. Krigen i Ukraina har gjort at EU vil gjøre seg uavhengig av russisk gass. Europas enorme behov for energi lover godt for norsk eksport av naturgass og blått hydrogen.
Det vil ikke bare være store konflikter rundt utbygging av fornybar energi i Norge. En må også regne med harde fronter når det gjelder eksport av energi, enten det gjelder havvind eller andre energiformer. Regjeringen har oppnevnt en egen energikommisjon. Den skal undersøke behovet for energi og foreslå økt produksjon. I løpet av året skal kommisjonen komme med sine konklusjoner. Den får en utfordrende jobb. - De fleste synes det er fornuftig å oppg radere kraftverk
Ikke all ny vannkraft og vindkraft på land er veldig omstridt, sier Nils Røkke fra Sintef. De fleste vil synes at det er fornuftig å oppgradere kraftverk, tror han.
1. - Sintef legger til grunn at vi skal nå Parisavtalens mål om å unngå global oppvarming over 1,5 grader. Dette betyr en stor overgang der energisektoren blir viktig. Veldig mye må gå fra å bruke fossil energi til å bruke strøm.
- Statnett har beregninger for framtiden med tre ulike scenarioer. Det trengs ulike tiltak for hvert av disse mulige scenarioene. Energieffektivisering, oppgradering og utvidelse av vannkraft, onshore og offshore vind og solkraft vil kunne dekke behovet.
- Sintef har tidligere gitt innspill til dette. Det har vi gjort gjennom vårt bidrag til NHO sitt veikart «Energi og Industri». Vi har også gjort rede for koblingen mellom næringsutvikling, klima og energiforsyning. Det har vi gjort i rapporten «Nordsjøen som plattform for grønn omstilling».
2. - De viktigste grepene er å sikre økt produksjon av fornybar kraft, samt å gjennomføre energieffektivisering hos private og i industrien. Økt produksjon omfatter også effektivisering, oppgradering og noen utvidelser i vannkraftanlegg. Dette kan gi om lag 10 TWh mer ut av våre anlegg. Det handler om å bruke felles ressurser på en fornuftig måte.
- Energieffektivisering gjør at vi kan spare mellom 13 og 23 TWh. Ny fornybar kraft har de siste ti årene handlet mest om ny vindkraft i Norge. Dette er lønnsomt på land, men omstridt. Bunnfast og flytende vindkraft har et enormt potensial. Men til det trenger vi mer kabler i Nordsjøen enn noen gang før.
- Det koster mer å produsere vindkraft til sjøs enn på land. Og det koster over dobbelt så mye å lage strøm fra flytende turbiner som fra bunnfaste turbiner. Men i løpet av ti år vil det trolig være mulig å nå samme pris for flytende som for bunnfast vindkraft. Flytende vind kan også gi store muligheter til næringslivet. Vi kan dra nytte av vår offshore-kompetanse til å utvikle en hel industri.
- Hvert år eksporterer vi vindkraftteknologi for 10 milliarder kroner. V
Les opprinnelig artikkel1 TWh tilsvarer det Drammen bruker av strøm på ett år. Hele Norge bruker omtrent 150-160 TWh i løpet av et normalt år. 90 prosent av energien kommer fra vår egen vannkraft, ifølge Statkraft. I 2040 vil vi kunne produsere 186 TWh. Det viser NVE sine prognoser. Da vil Norge ha et overskudd av kraft på 12 TWh. Men tallene er veldig usikre.
Enorme muligheter
Norge har mulighet til å bygge ut enormt mye mer fornybar energi. Vi kan for eksempel satse på havvind, både flytende og bunnfast. Det kan gi mellom 20 og 30 TWh. Men det vil ta minst 10-20 år å få på plass. Det viser regjeringens egne beregninger.
Vi kan oppgradere vannkraftverkene vi allerede har. Det er noe av det raskeste vi kan gjøre. Men det vil bli dyrt. Effektiv skattesats for vannkraftprosjekter er nesten fem ganger høyere enn for olje og gass. Det viser foreløpige beregninger fra Energi Norge.
Norge har 1.500 vassdrag som ikke er oppdemmet. Her har vi mulighet til å hente minst 200 TWh fram mot evigheten, ifølge Sintefs direktør for bærekraft Nils Røkke. Men mange av disse vassdragene er verneverdige. Skal vi gå løs på dem, vil det skape et helvete. Det sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen til e24.
Skaper konflikt
Vindkraft på land kan gi mellom 25 og 45 TWh i et perspektiv på 20 år, ifølge NVE. Men all ny vindkraft på land vil trolig skape enorme protester. Når det gjelder solenergi, spriker anslagene fra 30 TWh til 50 TWh. NTNU og Sintef lander på 30 TWh.
Våre naboland Sverige og Finland lager mye strøm fra kjernekraft. Diskusjonen om kjernekraft har så vidt startet også i Norge. Men foreløpig er det ingen konkrete planer om å bygge kjernekraftverk.
Grepet som skaper minst diskusjon, er å gjøre eksisterende bygninger mer energieffektive. Det er blant annet mulig å etterisolere og skifte vinduer. Dette kan skje ganske raskt. Og vi kan spare 23 TWh. Men det avhenger blant annet av bevilgninger fra Enova.
Norge kan tjene milliarder på blått hydrogen. Det blir laget ved å skille CO2 fra norsk gass. Så blir CO2-gassen lagret under havbunnen. Nå har EU godkjent blått hydrogen som fornybar energi. Foreløpig gjelder det samme for naturgass uten CO2-rensing. Krigen i Ukraina har gjort at EU vil gjøre seg uavhengig av russisk gass. Europas enorme behov for energi lover godt for norsk eksport av naturgass og blått hydrogen.
Det vil ikke bare være store konflikter rundt utbygging av fornybar energi i Norge. En må også regne med harde fronter når det gjelder eksport av energi, enten det gjelder havvind eller andre energiformer. Regjeringen har oppnevnt en egen energikommisjon. Den skal undersøke behovet for energi og foreslå økt produksjon. I løpet av året skal kommisjonen komme med sine konklusjoner. Den får en utfordrende jobb. - De fleste synes det er fornuftig å oppg radere kraftverk
Ikke all ny vannkraft og vindkraft på land er veldig omstridt, sier Nils Røkke fra Sintef. De fleste vil synes at det er fornuftig å oppgradere kraftverk, tror han.
1. - Sintef legger til grunn at vi skal nå Parisavtalens mål om å unngå global oppvarming over 1,5 grader. Dette betyr en stor overgang der energisektoren blir viktig. Veldig mye må gå fra å bruke fossil energi til å bruke strøm.
- Statnett har beregninger for framtiden med tre ulike scenarioer. Det trengs ulike tiltak for hvert av disse mulige scenarioene. Energieffektivisering, oppgradering og utvidelse av vannkraft, onshore og offshore vind og solkraft vil kunne dekke behovet.
- Sintef har tidligere gitt innspill til dette. Det har vi gjort gjennom vårt bidrag til NHO sitt veikart «Energi og Industri». Vi har også gjort rede for koblingen mellom næringsutvikling, klima og energiforsyning. Det har vi gjort i rapporten «Nordsjøen som plattform for grønn omstilling».
2. - De viktigste grepene er å sikre økt produksjon av fornybar kraft, samt å gjennomføre energieffektivisering hos private og i industrien. Økt produksjon omfatter også effektivisering, oppgradering og noen utvidelser i vannkraftanlegg. Dette kan gi om lag 10 TWh mer ut av våre anlegg. Det handler om å bruke felles ressurser på en fornuftig måte.
- Energieffektivisering gjør at vi kan spare mellom 13 og 23 TWh. Ny fornybar kraft har de siste ti årene handlet mest om ny vindkraft i Norge. Dette er lønnsomt på land, men omstridt. Bunnfast og flytende vindkraft har et enormt potensial. Men til det trenger vi mer kabler i Nordsjøen enn noen gang før.
- Det koster mer å produsere vindkraft til sjøs enn på land. Og det koster over dobbelt så mye å lage strøm fra flytende turbiner som fra bunnfaste turbiner. Men i løpet av ti år vil det trolig være mulig å nå samme pris for flytende som for bunnfast vindkraft. Flytende vind kan også gi store muligheter til næringslivet. Vi kan dra nytte av vår offshore-kompetanse til å utvikle en hel industri.
- Hvert år eksporterer vi vindkraftteknologi for 10 milliarder kroner. V
