Det er støtt pent på Nes, så det er alltid verdt turen, sa Ole Anders da Norsk Landbruk avtalte et besøk.
Den aktuelle dagen lå novembertåka tjukk over Hedmarken, og undertegnede tenkte at nå skulle jeg endelig i det minste få bevist at det itte støtt er mulig å se hvor pent det er på Nes. Men den gang ei. Da jeg rullet over toppen på Hærsethøgda og inn på Kråkerud, badet Neslandet i solskinn.
GA GASS- Å bo på verdens peneste plass, er jo en bonus, smiler den unge bonden.
Han returnerte til hjemgården fra økonomistudier på Ås i 2007, etter at faren gikk bort. Fra 1. januar 2008 har han vært bonde. Da han tok over, besto drifta av melkeproduksjon med kvote på 150 tonn og gras- og kornproduksjon på 300 dekar. I dag har han definitivt flere bein å stå på.
- Jeg tok over en familiegård. Nå ser jeg nok mer på det som en bedrift, selv om familien fortsatt er involvert i drifta på ulike måter, forteller han.
Som ung, ambisiøs og arbeidsom tok det ikke mer enn ett år etter overtakelsen, før det første byggeprosjektet var i gang. Et slaktegrishus med full konsesjon sto klart til bruk i 2009.
- Å bygge fjøs var morsomt og spennende, syntes jeg. Hele byggeprosessen var lærerik, og drifta i grisehuset har gått bra, meddeler han.
Prosjektet ga tydeligvis mersmak, for siden den gang har det ikke vært et eneste år uten at det har vært unormal aktivitet på gården.
UTVIDELSERI 2010 fikk han tilbud om å gå i kompaniskap med en nabo som drev med grønnsaker. Tilbudet ble etter hvert til et DA, og sammen drev de i fem år med blant annet potet, blomkål og stikkløk. Å ha erfaring med på laget, ble en god inngangsport til produksjoner Ole Anders ikke hadde all verdens kjennskap til fra før.
- Naboen hadde også mye av det nødvendige utstyret, sier han.
Med en stor potetproduksjon ble det etter hvert beh
