Fagpressenytt

Vegstrukturen i og rundt Sandvika i Bærum er liksom blitt til litt underveis. E18 farer jo radig forbi, men dagens kobling mellom E18, E16 og byen er en noe forvirrende ansamling av rundkjøringer og tunneler, og krever konsentrasjon og raske filskift. Men en vidunderlig ny verden er på veg nå, altså. Om enn noe dyr.

Norges mest trafikerte tofeltsveg legges for det meste under lokk når den blir firefeltsveg. Konsekvensene blir store og hyggelige: Lokaltrafikken får bruke deler av gamle E16 og den nye Sandvika ringveg skal bygges etter at E16 er ferdig. Sandvikselva blir et triveligere sted med laksetrapper og ferdselsveger og den gamle Dælibekken (lagt i rør på 1980-tallet) vekkes opp fra de døde. Generelt blir det plass for byutvikling langs hele strekningen.

Men smaker det så koster det. Strekningen er på 3,5 kilometer, hvorav 2,3 kilometer tunnel. Kostnaden er på rundt fire milliarder kroner, og det gir jo en temmelig frisk meterpris.



Hvorfor så dyrt?

Så hvorfor må det bli så dyrt? I bunn og grunn fordi at svært lite av de 3,5 kilometrene er vanlig firefelts motorveg i dagen. Her er noen av de fordyrende elementene:

• Hele Sandvika er en svær forkastning, og det skaper utfordringer for denne type veganlegg. Kun tunnelen nærmest Sandvika kan drives som fjelltunnel. Ellers bygges flere hundre meter av tunnelstrekningen som betongtunneler i dagsoner med byggegroper.

• Mye av byggingen foregår kloss ved dagens E16, med de utfordringer det innebærer. Men