Korona endrar medietilgang - del 1 av 3
Som frilansjournalist, lokalisert i Sogndal, har det vore vanskeleg å få med seg det som skjer i Oslo tingrett. Det kostar mykje; både i reisetid og pengar, og fører til at fleire saker eg gjerne skulle ha følgt opp, aldri blir løfta fram i medielandskapet.
Skeivfordeling i makt og medieinteresse
Sommaren 2017 var eg i Oslo tinghus då mediefolk stod i kø for å dekka rettssaka mot tidlegare politimann Erik Jensen.
Dørvakta på tinghuset slusa meg forbi køen, fordi eg var den einaste journalisten som skulle inn i ein annan rettssal. Ein ung flyktning frå Eritrea med ein endå yngre dommarfullmektig, skulle ta opp kampen mot rutinerte UNE.
Eg gjorde meg ein del tankar den gongen om skeivfordelinga av makt og erfaring i rettsalen og skeivfordelinga i medieinteressa for dei to sakene.
I førre veke tipsa eg dei store riksmedia, TV 2 og NRK, om eit fengslingsmøte som kunne vera av interesse. Dommaren skulle avgjera om ein sjuk, papirlaus flyktning framleis skulle vera internert på Trandum der han står i fare for å bli tvangsreturnert til Etiopia, eller om han kunne sleppast ut att til asylmottaket.
Svaret frå mine kollegaer var at redaksjonane prioriterte korona-saker.
Heilt nytt journalistisk verktøy
Kvelden før fengslingsmøte får eg to motstridande meldingar på spørsmål om eg kan få delta på fengslingsmøtet via videolink:
Kommunikasjonsrådgjevar i Oslo tingrett Markus Iestra, vender tommelen ned i mail: «Vi kan dessverre ikke gi dere tilgang til en videolink fra et fengslingsmøte.»
Advokat Alexander Greaker ber meg kontakta domstolen om morgonen før møtestart. I telefonsamtale konkluderer sakshandsamar Siv Johansen i samråd med dommar Maria Bergram Aas, at eg skal få tilgang gjennom videolink.
Dermed opnar det seg opp eit heilt nytt journalistisk verktøy for meg og alle andre journalistar som ikkje alltid har høve til å møta fysisk i eit rettslokale.
Seinare same dag, lanserer regjeringa ein ny mellombels forskrift som opnar opp for fjernmøte og fjernavhøyr ved hjelp av video.
Forskrifta utvidar moglegheita for skriftleg handsaming av straffesaker og meir fleksible løysningar innafor fleire område, men seier lite om media sin plass i denne nye ordninga. (Sjå faktaboks)
Rettsmøte direktestrøymt på Youtube
Oslo tingrett har fått prisar frå både Norsk Presseforbund og Kommunikasjonsforeningen for å vera opne, serviceinnstilte og til inspirasjon for andre domstolar.
Tingretten vil gjerne understreka at journalistar har følgt andre rettsmøte i sivile saker på videolink. På grunn av korona-restriksjonar direktestrøyma dei også rettsmøtet om Y-blokka 26. og 27. mars 2020 i sin heilskap på Youtube.
Over 6000 menneske såg sendinga.
- Linken på YouTube skal vera tilgjengeleg for ettertida, seier kommunikasjonssjef Irene Ramm, men linken var ikkje open då denne artikkelen vart skriven.
Opnar opp for mange problemstillingar
Denne hendinga opnar opp for mange spørsmål: Fordeler og ulemper når rettslokala blir stengt for fysiske møte og at aktørar, media og andre no enkelt kan følgja med over ein videolink - kor som helst i verda.
Styrkar eller svekker dette rettstryggleiken til dei svakaste i samfunnet; i dette tilfelle papirlaus flyktning internert på Trandum?
Kva skjer etter at korona-pandemien er over? Vil ein gå attende til berre fysiske møte, eller vil journalistar og andre ha moglegheit til å følgja rettsmøte i straffesaker ved bruk av videolink?
Innsyn og openheit
Kva meiner ekspertar på innsyn og openheit rundt rettsprosess, medierett, ytringsfridom, personvern og menneskerettar om bruk av videolink i straffesaker?
Ein ringerunde syner at landet er i unntakstilstand; fleire har heimekontor og kombinerer jobb og familieaktivitetar.
Når det er snakk om jus er det viktig å bruka korrekte ord og uttrykk; det er ei lette for journalisten at fleire ønskjer å svara skriftleg.
Fyrst ut er advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.
Spørsmåla dei får er:
Kva meiner du om at det er opna opp for at journalistar kan følgja med på det som skjer i rettssalar via videolink?
Fordeler og ulemper? Og kva bør skje med denne mellombelse forskrifta/ordninga etter at samfunnslivet er normalisert att?
Ina Lindahl Nyrud, rådgjevar Norsk Journalistlag:
«At journalister i denne ekstraordinære krisesituasjonen får være med på direkte streaming fra rettsforhandlingene, er etter min mening kun positivt. Domstolene som i disse dager åpner opp for dette, skal ha skryt.
I dagens samfunn er det i hovedsak de redaktørstyrte journalistiske mediene som representerer allmennheten i forhold til reglene om offentlighet i straffesaker.
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud. Foto: Norsk Journalistlag
De driver etter de journalistfaglige metodene og fanges dermed opp av presseetikken.
Det er i samfunnets interesse at straffesaker blir omtalt.
Hensynet til allmennprevensjon forutsetter at publikum blir gjort kjent med hvilke handlinger som er kriminalisert og hva som blir virkninger av lovbrudd.
Når påtalemyndigheten har innledet straffeforfølgning, foreligger det allmenn interesse i å overvåke og kontrollere at forfølgningen er forsvarlig.
De fleste domstolene i landet mangler dessverre teknisk utstyr for lyd- og bildeopptak, selv om straffeprosesessloven sier at retten bør foreta slike opptak.
Hele samfunnet har etter min mening hatt godt av vårt kvantesprang i bruk av videokonferanser.
Jeg håper domstolene etter denne pandemien vil begynne å åpne opp for mer bruk av elektronisk verktøy.»
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening:
«Det er helt nødvendig dersom en skal avvikle rettsakene som fjernmøter, og samtidig oppfylle kravet om åpenhet i rettspleien. Den forskriften som nå er vedtatt regulerer i hvilke tilfeller man kan gjennomføre fjernmøter og fjernavhør, mens Forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker regulerer hvordan de gjennomføres, og den gjelder så vidt jeg kan forstå fortsatt. Det innebærer blant annet at offentlighetsprinsippet skal ivaretas, jfr det generelle hovedprinsippet i forsskriftens § 1:
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Foto Heiko Junge / NTB scanpix
§ 1.Gjennomføring av fjernmøte
Fjernmøter gjennomføres ved at de aktørene som ikke er fysisk til stede i domstolen, deltar i rettsmøtet ved bruk av videokonferanseteknikk fra det stedet der vedkommende er pålagt å befinne seg.
Når rettsmøtet holdes som fjernmøte, skal deltagelse fortrinnsvis skje fra domstol, politistasjon, lensmannskontor eller fra fengsel. Deltagelse kan også foregå fra sykehus, sykehjem, pleiehjem eller aldershjem dersom det er nødvendig av helsemessige årsaker og finnes hensiktsmessig. Når retten finner det ubetenkelig, kan deltagelse skje fra annet sted.
De alminnelige reglene om rettsmøter gjelder tilsvarende.
Det er i utgangspunkt få, om noen, fordeler ved ikke å være tilstede i rettssalen, bortsett selvsagt for dem som er langt unna, og hvor selve det å innfinne seg fysisk innebærer en utfordring. En annen mulig fordel er dersom man kan «spole» i streamen, og dermed gå tilbake for å sjekke hva som faktisk ble sagt. Det er en mulighet jeg tror mange rettsreportere har drømt om.
Som sagt, ulempen er jo at man ikke på samme måte kan observere aktørene, registrere partenes reaksjoner på det som skjer osv, kort sagt alt det som følger med tilstedeværelse.
Jeg vet ikke sikkert hva som skal skje etter normalhverdagen er tilbake. Men det jeg vet er at norske domstoler (alle) burde settes opp med utstyr for opptak og ideelt sett også for streaming, slik at det kan gjøres i åpne saker og slik at alle saker kan dokumenteres i ettertid og ettergås. Det er jo et seriøst rettssikkerhetsproblem at vi i Norge ikke har noe system for dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i norske rettssaler. Vi har ikke stenografer og vi har ikke opptak. Alt vi har er dommernes notater og det sammendraget som kommer fra dem.»
Fakta om den mellombelse forskrifta:
27. mars 2020 vedtok regjeringa ei mellombels forskrift som gjer det mogeleg å gjennomføra langt fleire rettssakar under korona-pandemien: Midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av Covid-19
Utvider adgangen til å holde fjernmøter og gjennomføre fjernavhør i domstolene
Utvider adgangen til skriftlig behandling av straffesaker og straffeprosessuelle tvangsmidler i domstolene
Tilrettelegger for fleksible løsninger for signering av dokumenter, herunder avgjørelser i domstolene og påtaleunnlatelser i politiet og påtalemyndigheten
Tilrettelegger for fleksible løsninger for avsigelse av rettslige avgjørelser mv.
Tilrettelegger for at utleveringsbegjæringer kan fremsettes ved bruk av elektronisk kommunikasjonsmiddel, samt at rettsanmodninger kan mottas elektronisk fra stater utenfor EU og Schengen og uten at dette følger av avtale eller overenskomst med vedkommende stat.
Kjelde: Domstol.no
Image-text:
Kvelden før fengslingsmøte får eg to motstridande meldingar på spørsmål om eg kan få delta på fengslingsmøtet via videolink.
Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
