Norsk Skogbruk
29.04.2024
LDir og MDirs kartlegging av naturtyper er svært forskjellige og for kalkskog i Øvre Eiker båndlegger MDirs kart langt større arealer enn LDirs kart. I følge MDir selv var metoden aldri ment for det praktiske skogbruket. Konsekvensene for skogeierne kan bli store, blant annet kan store arealer bli tatt ut av drift.
Dette ble diskutert på et møte 25. januar på Øvre Eiker der 140 tilhørere, både skogeier- og miljøsiden var blant de frammøtte. Hensikten med møte var å belyse forskjellen på to kartfesta naturtypeinndelinger. En fra Miljødirektoratet (Mdir) etter deres instruks for naturtypekartlegging (NMI) og en fra Landbruksdirektoratet (Ldir) utført av Universitet i Oslo, etter Artsdatabankens veileder for gjeldende natur i Norge (NiN) metodikk. Denne er andre del i Ldirs evaluering av miljøregistreringer i skog (MiS). Øvre Eiker skogeierlag har engasjert seg i spørsmålet fordi denne kartleggingen omfatter et betydelig areal kalkskog i Øvre Eiker og Drammen. De to framlagte kartene har svært forskjellige konklusjoner om status for deler av arealene.
RETTET MOT OFFENTLIG SEKTOR
Det mest oppsiktsvekkende som kom fram på møtet var, Mdirs eget utsagn, at kartleggingen etter Mdirs instruks aldri var ment å gjelde for det praktiske skogbruket der arealformålet ikke endres. Den var rettet mot områder med utbyggingspress fra offentlig sektor, slik som veger, jernbane, bolig og hyttefelt.
Kartleggingen var ment for å heve arealkunnskapen for eksempel for kommunens håndheving av vedtak og utøving av plan og bygningsloven når arealformålet innebærer endring til utbyggingsformål.
Hvorfor det da er brukt ressurser på å kartlegge betydelige ordinære skogarealer kilometervis fra offentlig infrastruktur og boligområder, må det være lov å spørre om?
STØRRELSE SOM MÅL.
En bemerkelsesverdig og gjennomgående forskjell i de framlagte kartene på de polygon
Gå til medietRETTET MOT OFFENTLIG SEKTOR
Det mest oppsiktsvekkende som kom fram på møtet var, Mdirs eget utsagn, at kartleggingen etter Mdirs instruks aldri var ment å gjelde for det praktiske skogbruket der arealformålet ikke endres. Den var rettet mot områder med utbyggingspress fra offentlig sektor, slik som veger, jernbane, bolig og hyttefelt.
Kartleggingen var ment for å heve arealkunnskapen for eksempel for kommunens håndheving av vedtak og utøving av plan og bygningsloven når arealformålet innebærer endring til utbyggingsformål.
Hvorfor det da er brukt ressurser på å kartlegge betydelige ordinære skogarealer kilometervis fra offentlig infrastruktur og boligområder, må det være lov å spørre om?
STØRRELSE SOM MÅL.
En bemerkelsesverdig og gjennomgående forskjell i de framlagte kartene på de polygon
