BUSKAP
19.09.2016
I jordbruksavtalen 2016/2017 ble det innført endrede satser på kvalitetstilskudd for storfe. Ung okse, kvige, ung ku i klasse O+ og bedre fikk en økning på 3 kroner pr. kg slik at totalt kvalitetstilskudd for disse klassene ble 7,-pr kg.
Klasse O ble redusert med 1 krone slik at kvalitetstilskudd for klasse O ble 3 kroner pr. kg Dette betyr en differanse på 1 200 kroner i utbetalt kvalitetstilskudd på et okseslakt på 300 kg om det kommer i klasse O i stedet for O+ og 2 100 i forskjell om det kommer i O-i stedet for O+. Fordelingen av alle okser i kategori ung okse i 2015 i Animalia viser at ca. 13 prosent ikke oppnådde kvalitetstilskudd i det hele tatt (klasse O- og lavere), ca. 40 prosent oppnådde O og 47 prosent av alle slakt i kategori ung okse oppnådde klasse O+ og bedre (se figur 1). Dette omfatter 127 000 slakt totalt.
Hva påvirker klassen?
Kjøttfylden er i stor grad genetisk bestemt. Kjøttferasene som i stor grad er ensidig avlet for slakteegenskaper og tilvekst har en gjennomsnittlig klassifisering som ligger ifra O+ og bedre både for okser og kviger. Når det gjelder NRF-oksene så er bildet mer nyansert. I underkant av 100 000 NRF okser ble slaktet på norske slakterier i 2015, og de hadde en snitt klasse på O (5,33) med en gjennomsnitt vekt på 303,7 kg Hittil i år ligger slaktevektene noe høyere med 313 kg og snitt klasse på O (5,41) som er litt høyere enn 2015. Variasjonen ligger fra P-klassene opp til R-klassene som viser at NRF-oksen absolutt har potensial for å komme i klasse O+ og bedre. Denne forskjellen kan skyldes ulik avlsstrategi i besetningen og bruk av seminokser som avler for kjøtt og ikke. Ved å velge fedre som har høye avlsverdier på kjøtt er mulighetene for å oppnå bedre klasse på avkom større. En løsning for mjølkebesetninger som har mulighet til det, er å inseminere kyr som skal utrangeres og som ikke egner seg i mjølkeproduksjonen med kjøttfe. Da vil man oppnå både bedre klasse, tilvekst og fôrutnyttelse på avkom etter disse. Figur 2 viser fordelingen av de ulike rasekategoriene i forhold til klassifisering. Middel klasse 5 tilsvarer O, 7 tilsvarer R- og så videre.
Fôring og vekt God fôring og god tilvekst henger først og fremst sammen med når dyret blir slaktemodent. Sterk fôring vil påskynde veksten og fettavleiringen blir kraftigere
Gå til medietHva påvirker klassen?
Kjøttfylden er i stor grad genetisk bestemt. Kjøttferasene som i stor grad er ensidig avlet for slakteegenskaper og tilvekst har en gjennomsnittlig klassifisering som ligger ifra O+ og bedre både for okser og kviger. Når det gjelder NRF-oksene så er bildet mer nyansert. I underkant av 100 000 NRF okser ble slaktet på norske slakterier i 2015, og de hadde en snitt klasse på O (5,33) med en gjennomsnitt vekt på 303,7 kg Hittil i år ligger slaktevektene noe høyere med 313 kg og snitt klasse på O (5,41) som er litt høyere enn 2015. Variasjonen ligger fra P-klassene opp til R-klassene som viser at NRF-oksen absolutt har potensial for å komme i klasse O+ og bedre. Denne forskjellen kan skyldes ulik avlsstrategi i besetningen og bruk av seminokser som avler for kjøtt og ikke. Ved å velge fedre som har høye avlsverdier på kjøtt er mulighetene for å oppnå bedre klasse på avkom større. En løsning for mjølkebesetninger som har mulighet til det, er å inseminere kyr som skal utrangeres og som ikke egner seg i mjølkeproduksjonen med kjøttfe. Da vil man oppnå både bedre klasse, tilvekst og fôrutnyttelse på avkom etter disse. Figur 2 viser fordelingen av de ulike rasekategoriene i forhold til klassifisering. Middel klasse 5 tilsvarer O, 7 tilsvarer R- og så videre.
Fôring og vekt God fôring og god tilvekst henger først og fremst sammen med når dyret blir slaktemodent. Sterk fôring vil påskynde veksten og fettavleiringen blir kraftigere
