Fagpressenytt

Når Kong Harald nå offentliggjør at seielerkarrieren er over, betyr det at en uvanlig karriere og et viktig kapittel i norsk seilsports historie har kommet til ende. At det har vært mulig å være utøver på et såvidt høyt nivå over en periode på 75 år sier endel om seilsporten, men enda mer om utøveren, Hans Majestet kong Harald. Gjennom hele denne perioden har han oppretthold en intens glede over å være på sjøen og konkurrere med de beste seilerne som har vært å oppdrive. Han har spesielt søkt konkurranse mot de beste, både for å lære, og for å oppnå den intense gleden når han ikke sjelden kunne slå dem i rettferdig kappestrid på regattabanen.

Begynte som ti-åring.

Med en far som også var en eksepsjonelt ivrig seiler, med olympisk gull i bagasjen, kan man si at den unge prins Harald var forutbestemt til et liv som seiler. For å teste interessen, fikk han disponere en 12.5 kvm sommeren etter at han hadde fylt ti år. Det var såpass vellykket at han året etter fikk sin egen egen 12.5 kvm «Fram» av bestefaren kong Haakon VII. Dermed var han i gang og hadde mange gode år som junior der han fikk målt seg mot de beste i klassen som Per Corneliussen, Frithjof Foss, Jens Erik Bøe, brødrene Torp med flere. Svært ofte var han på topp og da han fylte 21 år i 1958 fikk han i gave en 5.5 meter som den gang var olympisk klasse. Med mannskapet Stein Føyen og Eirik Johannessen deltok han i to OL, i 1964 og 1968 med henholdsvis «Fram III» og «Fram IV», dessverre uten å oppnå medalje. Laget vant imidlertid Gullpokalen og det åpne amerikanske mesterskapet, det siste i