Fagpressenytt

Ifølge divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiforskning (IFE), Martin Smedstad Foss, har den norske kjernekraft-debatten gått i bølger. IFE ble opprettet i 1948 og har på det meste drevet fire atomreaktorer i Norge i forskningsøyemed. I 1951, tre år før farge-TV ble oppfunnet, åpnet de Norges første atomreaktor.
- IFE er i en særstilling når det gjelder kjernekraft, i og med at vi har drevet fire reaktorer opp igjennom historien. Vi har flere hundre ansatte som har jobbet med dette i over 75 år, sier han.
På 70-tallet var det konkrete planer om kjernekraftverk i Norge. Men så mistet kjernekraften støtte utover 70-tallet. På 80-tallet var det såpass upopulært at man knapt kunne snakke om det.
- Det er litt av det samme som har skjedd med olje og gass. Når det viste seg at Co? ble et kjempeproblem, så ble den politiske motstanden hard mot olje og gass. Det ligner litt på dette, sier Foss.

Mot toppen av bølgen igjen
Synet på kjernekraft ser ut til å ha snudd etter at det viser seg at vi ikke har nok kraft med tanke på det grønne skiftet. Det snakkes om kraftunderskudd på sikt, i takt med framveksten av nye kraftkrevende industrier.
I løpet av de siste fem årene har regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og lokalpolitikere uttalt seg positivt om kjernekraft. Særlig KrF og FrP har sagt klart og tydelig «ja». KrF har i april spilt inn et representantforslag på Stortinget. Mange partier er mer ulne eller sier «tja».
Arbeiderpartiet sier «nei», men er åpne for å bytte standpunkt hvis mer forlystende kunnskap kommer på bordet, blant annet er partiet bekymret for at atomkraft vil gi høyere strømpris i Norge. Leder for Stortingets energikomité Marianne Sivertsen Næss (Ap) har foreslått en utredning. Også SV sier nei, ifølge en oversikt laget av Minenergi.no.
Samtidig har flere kommuner sagt ja til å utrede kjernekraft hos seg. Noen av dem har