Zetor ble som kjent en stor suksess. Vi presenterte dette merkets norske historikk tidligere i høst. De øvrige merkene, uansett prispolitikk, greide aldri å nå Zetor opp til knærne. Men som et fenomen, kanskje særlig fra 1980-årene, har disse traktormerkene blitt en del av historien om hva nordmenn har kjøpt og slitt ned, gjennom årene. I dette nummeret har vi valgt å samle dem. Med unntak av Jugoslavia, som aldri sto i ledtog med styresmaktene i Moskva, kom merkene fra henholdsvis Sovjetunionen, eller de såkalte østblokklandene, som i praksis var kontrollert av det sovjetiske kommunistdiktaturet.
Med prislappen som spydspissNy traktor til halv pris? Dette var et nøkkelspørsmål, som det kan være interessant å tygge litt på. For noen var dette attraktivt, atter andre ville slett ikke fire på kravene til hva en fabrikkny traktor burde, og skulle, by på, nemlig framskritt over flere plan, sammenliknet med den gamle traktoren. Norske bønder og andre traktorbrukere ble tidlig bortskjemte med de beste og mest avanserte traktorene på verdensmarkedet. Her er det nok å nevne Ferguson, som hadde over 40 prosent markedsandel i sine tidlige glansdager. Etter hvert måtte MF kjempe hardt mot Fordson og flere andre spissteknologiske traktormerker. Utviklinga gikk saktere bakom det såkalte jernteppet, produktene var primært utviklet for kommunistiske land med planøkonomi, og typisk var det at mange detaljer ble stående tilbake i tid. På eksportmodellene ble det ofte lokket med et høyere standard utstyrsnivå, enn hva som var vanlig på de vestlige merkene.
Kommunisttraktorene kunne deles opp i to hovedkategorier, nærmere bestemt produkter utviklet i fabrikkenes egen regi eller lisensproduksjon, som var basert på utgåtte modeller fra Fiat og Massey Ferguson, solgt under andre navn og distribuert av lisenstakernes egne markedsapparater. I tillegg fikk nordmenn kjennskap til en tredje variant, som vi ikke skal gå nærmere innpå her, nemlig at den utgåtte Fiat 450 gjenoppsto i det norske markedet som 450R, produsert av lisenstakeren i Romania, og solgt som en billigtraktor av Fiat-distributøren A-K maskiner. Dette pågikk under store deler av 1970-tallet. Restruktureringa av det norske landbruket førte i løpet av 1990-årene til at interessen for såkalte billigtraktorer, falt som en stein.
Belarus til gårdbruker på Toten14 år etter at Zetor ble introdusert i Norge, kom den første Belarus-en over grensa. Et merke produsert av Minski Traktarny Zavod (MTZ) i Hviterussland. Fabrikken hadde vært i drift siden 1950 og ble den største traktorprodusenten i Sovjetunionen. Navnet Belarus ble brukt som et varemerke for salg til land utenfor Sovjet, og salget ble styrt av selskapet Tractoroexport i Moskva.
Gårdbruker Oliver Hoel på Bilitt, Østre Toten, ble i 1966 den aller første Belarus-kunden. Han kjøpte to traktorer. Disse ble formidlet gjennom den sovjetrussiske handelsdelegasjonen i Oslo, men hvordan det hadde seg at han ble tilbudt traktorer, det vet vi ikke noe om. Sikkert er det imidlertid at han noen år s
