AddToAny

Klinkekuler, energipakker eller bølger: Hva er egentlig en elementærpartikkel?

Klinkekuler, energipakker eller bølger: Hva er egentlig en elementærpartikkel?
Vi forsøker å se for oss universets minste bestanddeler. Illustrasjonen under viser standardmodellen. Dette er en teori om de minste bestanddelene som du, jeg og alt annet i universet er laget av. Men hva beskriver denne modellen?
Når du ser på oversikten over modellen ser du en samling kuler. De har fått forskjellige farger, verdier og navn som elektroner, sjarmkvarker, gluoner og Higgs-bosonet som ble bekreftet i 2012.

Noen av disse partiklene danner atomene våre. Forskjellige atomer har ulike egenskaper som grunnstoffer, og sammensetningen av grunnstoffer danner oss og tingene rundt oss.

Selv om «atom» betyr udelelig, er de ikke det. Hvert atom er igjen satt sammen av forskjellige kvarker som danner nøytroner og protoner i atomkjernen og elektroner.

Ser du for deg små baller som de ser ut i standardmodellen, eller kanskje byggeklosser mens vi snakker om det?

- Jeg kan også ha bildet med små, idealiserte klinkekuler i hodet, sier Anders Kvellestad til forskning.no. Han er partikkelfysiker og jobber nå ved Imperial College i London.

Men det finnes en annen måte å se for seg partikler på. En mer korrekt måte hvis man følger matematikken som beskriver elementærpartiklene, om vi skal tro fysikerne.

Havoverflaten over alt

Se for deg havoverflaten på jorda. Den strekker seg over store deler av jordkloden, og overflaten er full av små bølgetopper og bølgedaler. En bølge inne i en bukt langs Norskekysten kan være helt lik som en bølge utenfor en stillehavsøy.

Og havet som helhet ligger stort sett fast. Bølgen beveger seg over havoverflaten.

Disse bølgetoppene kan fungere som en analogi for det vi kaller partikler.

- Det er ikke selve vannet som flytter seg, det er bølgetoppen, sier Anders Kvellstad.

Denne analogien er ikke perfekt, men det skal vi komme tilbake til. Det viktige er at havoverflaten er et eksempel på et felt - et matematisk begrep som betyr at hvert eneste punkt på havet kan beskrives med tall.

Du kan for eksempel måle bølgehøyde og retning ved hvert eneste punkt, og se hvordan verdien bølgehøyde på havoverflaten endrer seg fra et tidspunkt til et annet. Denne endringen kan vi kalle en bølge.

Som en bølgetopp eksisterer partikkelen som en del av et mye større system - selve feltet - som for bølgen er havoverflaten.

Temperatur er et annet eksempel på et felt fra vår egen hverdag. Inne i et rom kan du måle temperatur hvor som helst i rommet, og det kan være kaldt i et hjørne, men varmere midt i rommet.

Hver eneste partikkel du ser i standardmodellen har et eget felt, og alle disse feltene finnes overalt.

Men hva betyr dette? Vi trenger hjelp fra en fysiker.

Bølger?

- Partikkelbegrepet er egentlig ganske utdatert i moderne fysikk, sier Are Raklev til forskning.no. Han er partikkelfysiker ved Universitetet i Oslo

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt