Magma
11.10.2023
Hvorfor ha et klimaregnskap? Status og drivere
Et klimaregnskap er i ferd med å bli en sentral del av en selskapsstrategi der finansielle risikovurderinger inngår i integrert rapportering (Gleeson-White, 2015). Såkalt ikke-finansiell rapportering har blitt et eget, raskt voksende både rådgivnings-, revisjons- og forskningsfelt (Stenheim & Birkeland, 2020). Siden 2020 har vi sett en økende andel av investorene både forvente og kreve dette av selskapene. Men det er først når et selskap har laget klimaregnskap over noen år, at man vet hvilke utslipp man er ansvarlig for, og kan analysere relevante, det vil si både risikoreduserende og mulighetsskapende tiltak for å nå et klimamål.
Etter rask vekst i løpet av 2010-årene fra nær nullnivå viser undersøkelser at 81 av Norges hundre største selskaper leverte et klimaregnskap i 2021, og 85 av 100 i 2022. Men kvaliteten på rapporter og målsettinger er fortsatt svært variabel. Mer enn halvparten (56 prosent) av de 300 største selskapene i Norden oppgav i sin 2022-rapportering bare absolutt minimum på indirekte utslipp, eller manglet helt slik rapportering (PwC, 2021, 2022; The Governance Group, 2021; Position Green, 2022). Videre kan mangelen på klare standarder eller ufullstendighet i rapportering og revisjon lede til lav kvalitet på rapporteringen og forvirring eller åpne døren for grønnvasking (Fallan, 2020; Fallan & Granrud, 2020).
Det finnes ikke tilsvarende undersøkelser for små og mellomstore norske selskaper, oss bekjent, men det er grunn til å anta at andelen er svært mye lavere her. Over 9 000 store og små virksomheter i Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn og lager da enkle klimaregnskaper (Miljøfyrtårn, 2022). Men kun 33 prosent hadde klimaregnskap i en spørreundersøkelse som revisorselskapet EY gjennomførte (EY, 2019). Det er imidlertid også gode grunner (som omsetningsveksten hos dem som tilbyr klimaregnskap) til å tro at andelen mindre selskaper er klart voksende, spesielt de siste årene.
Dette skyldes ikke minst at både økonomiske, sosialetiske og miljørelaterte hensyn skal ses i sammenheng med finansiell risiko (Alessi et al., 2019; Eccles et al., 2012; Serafeim et al., 2019; TCFD, 2022). Stadig flere selskaper påvirker også sine leverandører ved å stille krav om klimaregnskap. Også EUs nye reguleringer og regler for grønne investeringer presser på, slik at det blir dyrere med utslipp. Både kunder og investorer krever i økende grad av selskaper, produkter og tjenester at de kan spesifisere energieffektivitet, utslipp og klimamål i sin kommunikasjon, sine partnerskap og anbudskonkurranser. Utslipp skal bli stadig dyrere, og det skal være en fordel for eierne å være en nullutslippsbedrift i fremtiden også rent økonomisk, ifølge EU-taksonomien og den internasjonale Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD, 2019). Alt dette gjør at fagfeltet karbonregnskap (carbon accounting) har blitt en egen disiplin. Det er raskt voksende interesse og behov for ny forskning og sammenstilling av kunnskap på feltet, ikke minst om de mange ulike standardene for klimaog miljøregnskap. (O'Dwyer & Unerman, 2020). Dette fremkommer også tydelig i en systematisk oversiktsartikkel (He et al., 2022) om 117 forskningsartikler på fagfeltet.
Vår erfaringsbakgrunn, tilnærming og metode
Vårt forskningsspørsmål i denne artikkelen er: Hvordan kan klimaregnskap bidra til konkurransefortrinn for norske bedrifter? I det følgende tilnærmer vi oss spørsmålet ved å trekke på et spekter av ulike data, datakilder, forskningsartikler, internasjonale veiledere og standarder samt kritiske refleksjoner rundt egne erfaringer i møte med norske bedrifters behov. Erfaringene kommer fra vårt samarbeid og møter med et vidt spekter av norske virksomheter som vi har veiledet i prosessen med å lage og videreutvikle klimaregnskap. Den ene av oss forfattere (Stoknes) har arbeidet som forsker og foreleser ved Handelshøyskolen BI med fagansvar for lederprogrammer i grønn økonomi på masternivå i over ti år med over 500 executive-studenter, med presentasjoner, samtaler og veiledning av hundretalls masteroppgaver der klimaregnskap ofte har inngått i en strategisk kontekst. Den andre (Walderhaug) har over ti års erfaring som rådgiver for særlig norske virksomheter samt som daglig leder i programvareselskapet Cemasys, der klimaregnskap er én av tjenestene.
Vi er klar over det subjektive og begrensningene ved våre egne erfaringer og forståelser sammenlignet med hva en bredere, systematisk og representativ nasjonal undersøkelse kunne gitt. Dette har vi ikke hatt ressurser til. Vi søker derfor her en kunnskapsutvikling basert på det som ofte kalles den reflekterende praktiker (the reflective practitioner). Det gjør vi ved å anvende prinsippene om transparens, refleksjon i handling, sirkelen for erfaringslæring, andreordens læring og kritisk refleksjon over egne antagelser ( Johns, 2009; Schön, 2017; Thompson & Thompson, 2023). Vi anser derfor våre funn, refleksjoner og anbefalinger som foreløpige, men potensielt nyttige bidrag både til praktikere i bedrifter samt for hypoteseutvikling rundt nye forskningsbehov på klimaregnskap og relaterte disipliner. Avslutningsvis kommer vi derfor med forslag til videre forskning.
Hvorfor ha et klimaregnskap? Vår definisjon av klimaregnskap er: et verktøy som gjør rede for alle utslipp av klimagasser fra en virksomhets verdikjede over tid. Den viktigste forskjellen fra vanlig regnskap er at bokførings-enheten ikke er kroner, men tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e) (Haslam et al., 2014). Det måler historiske basisverdier for utslipp på ulike områder samt effekten av forbedringsarbeid som gjøres. Det kan peke ut behov for risiko- og utslippsreduksjon fremover samt muligheter for ny og grønnere forretningsutvikling. Klimaregnskapet setter selskaper i stand til å kartlegge hvordan ulike aktiviteter i bedriften er med på å påvirke både interessenter og klimaet, og hvor det er (mest) effektivt å sette inn tiltak. Det har liten hensikt å sette opp klimaregnskap bare for ett enkeltstående år. Et klimaregnskap er først og fremst et langsiktig verktøy hvor man vurderer seg selv fra år til år.
Et solid gjennomført klimaregnskap kan gi en rekke fordeler og konkurransefortrinn:
? drive effektivisering av egen virksomhet både på energi, materialer og økonomi ? styrke merkevaren i møte med markedet eller kunder ? kommunisere åpent, faktabasert og tillitvekkende til kunder eller investorer ? gi rimeligere tilgang til kapital (lån og investorer) ? øke bevisstheten om hvilke utslipp som finnes knyttet til daglig drift ? avdekke og håndtere finansiell risiko ? være i forkant av regelverksendringer og redusere regulatorisk risiko ? danne grunnlag for klima- og forretningsstrategi med mål som uttrykker hvor fremoverlent man vil være ? ansvarliggjøre de riktige delene av eget selskap som har størst mulighet for å redusere utslipp, og sette krav til disse ? innføre rutiner og prosedyrer som gjør det enklere for ansatte å ta klimahensyn ved innkjøp ? motivere og gi ansatte nødvendige kunnskaper for å ta klimahensyn ved innkjøp ? forebygge og redusere svinn ? kartlegge hvorvidt leverandørleddet opptrer i tråd med kriterier for klimahensyn ? redusere kostnader og avgifter I praksis opplever vi at mange selskaper ikke er bevisste på hvorfor de iverksetter klimaregnskap, annet enn at «noen» forventer det, som en kunde, en offentlig instans eller investorer. Da settes kanskje et lite team eller bærekraftsansvarlig i gang med å «lage et klimaregnskap», men løsrevet fra den større strategien og linjen. Dermed begrenser de ofte sine egne potensielle konkurransefordeler til bare et fåtall av de mulighetene som er listet over. Et klimaregnskap kan nemlig ha mange flere nyttige funksjoner utover klimaområdet: Det er ofte slik at selskaper kan overføre data fra klimaregnskapet både til oversikter over forbruk av knappe ressurser eller unødig forbruk som for eksempel plast. Man kan også overføre data til egne verktøy for håndtering av svinn, sirkulærforbruk og økonomimodellering og for vurdering av risiko for lokasjoner, samfunnet man befinner seg i, og logistikkeffektivisering. Ønsker man å redusere svinn langs hele verdikjeden eller måle leverandører opp mot hverandre når det gjelder klimagevinster, kan det være nyttig å føre både forbruks- og klimaregnskap. Klimaregnskapet kan også inneholde et forbedret energiregnskap som måler andeler av fornybar og fossil energi. Det kan også gi selskapet informasjon om hvor i verden det er mest klimavennlig å ha produksjon lokalisert med hensyn til klimarisiko. I tillegg kan man måle forbruk av alt man kjøper og selger av produkter og tjenester. Ikke minst gir klimaregnskapet anledning til å involvere et bredere sett av interessenter, slik som illustrert i figur 1.
Hvordan beregne årlig klimaregnskap? Mange selskaper og ledere vi har vært i kontakt med, har vært usikre på hvordan de kommer i gang, og hva som skal være med. Et klimaregnskap består av årlige forbruksdata med oppdaterte utslippsfaktorer som regner gitt forbruk om til klimagassutslippsenheter. Årlige forbruksdata samles inn fra selskapets oversikter over energi- og materialforbruk i gitte forbruksenheter som liter, kg, kWh og så videre. Utslippsfaktorene hentes fra kilder som publiserer hvor mye utslipp som er knyttet til hver enkelt type forbruk. Et eksempel her kan være et årlig forbruk på X antall liter diesel, som ifølge kilden DEFRA har 2,65 kg viss usikkerhet knyttet til beregning av klimagassutslipp, for eksempel fra mat og gjødsling i landbruket. Dette er derfor ulikt et økonomisk regnskap, hvor alt er lagt opp til å være matematisk nøyaktig på kronebeløpet, og hvor debet og kredit skal gå i null. I et klimaregnskap tar man hensyn til at det ka
Gå til medietEt klimaregnskap er i ferd med å bli en sentral del av en selskapsstrategi der finansielle risikovurderinger inngår i integrert rapportering (Gleeson-White, 2015). Såkalt ikke-finansiell rapportering har blitt et eget, raskt voksende både rådgivnings-, revisjons- og forskningsfelt (Stenheim & Birkeland, 2020). Siden 2020 har vi sett en økende andel av investorene både forvente og kreve dette av selskapene. Men det er først når et selskap har laget klimaregnskap over noen år, at man vet hvilke utslipp man er ansvarlig for, og kan analysere relevante, det vil si både risikoreduserende og mulighetsskapende tiltak for å nå et klimamål.
Etter rask vekst i løpet av 2010-årene fra nær nullnivå viser undersøkelser at 81 av Norges hundre største selskaper leverte et klimaregnskap i 2021, og 85 av 100 i 2022. Men kvaliteten på rapporter og målsettinger er fortsatt svært variabel. Mer enn halvparten (56 prosent) av de 300 største selskapene i Norden oppgav i sin 2022-rapportering bare absolutt minimum på indirekte utslipp, eller manglet helt slik rapportering (PwC, 2021, 2022; The Governance Group, 2021; Position Green, 2022). Videre kan mangelen på klare standarder eller ufullstendighet i rapportering og revisjon lede til lav kvalitet på rapporteringen og forvirring eller åpne døren for grønnvasking (Fallan, 2020; Fallan & Granrud, 2020).
Det finnes ikke tilsvarende undersøkelser for små og mellomstore norske selskaper, oss bekjent, men det er grunn til å anta at andelen er svært mye lavere her. Over 9 000 store og små virksomheter i Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn og lager da enkle klimaregnskaper (Miljøfyrtårn, 2022). Men kun 33 prosent hadde klimaregnskap i en spørreundersøkelse som revisorselskapet EY gjennomførte (EY, 2019). Det er imidlertid også gode grunner (som omsetningsveksten hos dem som tilbyr klimaregnskap) til å tro at andelen mindre selskaper er klart voksende, spesielt de siste årene.
Dette skyldes ikke minst at både økonomiske, sosialetiske og miljørelaterte hensyn skal ses i sammenheng med finansiell risiko (Alessi et al., 2019; Eccles et al., 2012; Serafeim et al., 2019; TCFD, 2022). Stadig flere selskaper påvirker også sine leverandører ved å stille krav om klimaregnskap. Også EUs nye reguleringer og regler for grønne investeringer presser på, slik at det blir dyrere med utslipp. Både kunder og investorer krever i økende grad av selskaper, produkter og tjenester at de kan spesifisere energieffektivitet, utslipp og klimamål i sin kommunikasjon, sine partnerskap og anbudskonkurranser. Utslipp skal bli stadig dyrere, og det skal være en fordel for eierne å være en nullutslippsbedrift i fremtiden også rent økonomisk, ifølge EU-taksonomien og den internasjonale Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD, 2019). Alt dette gjør at fagfeltet karbonregnskap (carbon accounting) har blitt en egen disiplin. Det er raskt voksende interesse og behov for ny forskning og sammenstilling av kunnskap på feltet, ikke minst om de mange ulike standardene for klimaog miljøregnskap. (O'Dwyer & Unerman, 2020). Dette fremkommer også tydelig i en systematisk oversiktsartikkel (He et al., 2022) om 117 forskningsartikler på fagfeltet.
Vår erfaringsbakgrunn, tilnærming og metode
Vårt forskningsspørsmål i denne artikkelen er: Hvordan kan klimaregnskap bidra til konkurransefortrinn for norske bedrifter? I det følgende tilnærmer vi oss spørsmålet ved å trekke på et spekter av ulike data, datakilder, forskningsartikler, internasjonale veiledere og standarder samt kritiske refleksjoner rundt egne erfaringer i møte med norske bedrifters behov. Erfaringene kommer fra vårt samarbeid og møter med et vidt spekter av norske virksomheter som vi har veiledet i prosessen med å lage og videreutvikle klimaregnskap. Den ene av oss forfattere (Stoknes) har arbeidet som forsker og foreleser ved Handelshøyskolen BI med fagansvar for lederprogrammer i grønn økonomi på masternivå i over ti år med over 500 executive-studenter, med presentasjoner, samtaler og veiledning av hundretalls masteroppgaver der klimaregnskap ofte har inngått i en strategisk kontekst. Den andre (Walderhaug) har over ti års erfaring som rådgiver for særlig norske virksomheter samt som daglig leder i programvareselskapet Cemasys, der klimaregnskap er én av tjenestene.
Vi er klar over det subjektive og begrensningene ved våre egne erfaringer og forståelser sammenlignet med hva en bredere, systematisk og representativ nasjonal undersøkelse kunne gitt. Dette har vi ikke hatt ressurser til. Vi søker derfor her en kunnskapsutvikling basert på det som ofte kalles den reflekterende praktiker (the reflective practitioner). Det gjør vi ved å anvende prinsippene om transparens, refleksjon i handling, sirkelen for erfaringslæring, andreordens læring og kritisk refleksjon over egne antagelser ( Johns, 2009; Schön, 2017; Thompson & Thompson, 2023). Vi anser derfor våre funn, refleksjoner og anbefalinger som foreløpige, men potensielt nyttige bidrag både til praktikere i bedrifter samt for hypoteseutvikling rundt nye forskningsbehov på klimaregnskap og relaterte disipliner. Avslutningsvis kommer vi derfor med forslag til videre forskning.
Hvorfor ha et klimaregnskap? Vår definisjon av klimaregnskap er: et verktøy som gjør rede for alle utslipp av klimagasser fra en virksomhets verdikjede over tid. Den viktigste forskjellen fra vanlig regnskap er at bokførings-enheten ikke er kroner, men tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e) (Haslam et al., 2014). Det måler historiske basisverdier for utslipp på ulike områder samt effekten av forbedringsarbeid som gjøres. Det kan peke ut behov for risiko- og utslippsreduksjon fremover samt muligheter for ny og grønnere forretningsutvikling. Klimaregnskapet setter selskaper i stand til å kartlegge hvordan ulike aktiviteter i bedriften er med på å påvirke både interessenter og klimaet, og hvor det er (mest) effektivt å sette inn tiltak. Det har liten hensikt å sette opp klimaregnskap bare for ett enkeltstående år. Et klimaregnskap er først og fremst et langsiktig verktøy hvor man vurderer seg selv fra år til år.
Et solid gjennomført klimaregnskap kan gi en rekke fordeler og konkurransefortrinn:
? drive effektivisering av egen virksomhet både på energi, materialer og økonomi ? styrke merkevaren i møte med markedet eller kunder ? kommunisere åpent, faktabasert og tillitvekkende til kunder eller investorer ? gi rimeligere tilgang til kapital (lån og investorer) ? øke bevisstheten om hvilke utslipp som finnes knyttet til daglig drift ? avdekke og håndtere finansiell risiko ? være i forkant av regelverksendringer og redusere regulatorisk risiko ? danne grunnlag for klima- og forretningsstrategi med mål som uttrykker hvor fremoverlent man vil være ? ansvarliggjøre de riktige delene av eget selskap som har størst mulighet for å redusere utslipp, og sette krav til disse ? innføre rutiner og prosedyrer som gjør det enklere for ansatte å ta klimahensyn ved innkjøp ? motivere og gi ansatte nødvendige kunnskaper for å ta klimahensyn ved innkjøp ? forebygge og redusere svinn ? kartlegge hvorvidt leverandørleddet opptrer i tråd med kriterier for klimahensyn ? redusere kostnader og avgifter I praksis opplever vi at mange selskaper ikke er bevisste på hvorfor de iverksetter klimaregnskap, annet enn at «noen» forventer det, som en kunde, en offentlig instans eller investorer. Da settes kanskje et lite team eller bærekraftsansvarlig i gang med å «lage et klimaregnskap», men løsrevet fra den større strategien og linjen. Dermed begrenser de ofte sine egne potensielle konkurransefordeler til bare et fåtall av de mulighetene som er listet over. Et klimaregnskap kan nemlig ha mange flere nyttige funksjoner utover klimaområdet: Det er ofte slik at selskaper kan overføre data fra klimaregnskapet både til oversikter over forbruk av knappe ressurser eller unødig forbruk som for eksempel plast. Man kan også overføre data til egne verktøy for håndtering av svinn, sirkulærforbruk og økonomimodellering og for vurdering av risiko for lokasjoner, samfunnet man befinner seg i, og logistikkeffektivisering. Ønsker man å redusere svinn langs hele verdikjeden eller måle leverandører opp mot hverandre når det gjelder klimagevinster, kan det være nyttig å føre både forbruks- og klimaregnskap. Klimaregnskapet kan også inneholde et forbedret energiregnskap som måler andeler av fornybar og fossil energi. Det kan også gi selskapet informasjon om hvor i verden det er mest klimavennlig å ha produksjon lokalisert med hensyn til klimarisiko. I tillegg kan man måle forbruk av alt man kjøper og selger av produkter og tjenester. Ikke minst gir klimaregnskapet anledning til å involvere et bredere sett av interessenter, slik som illustrert i figur 1.
Hvordan beregne årlig klimaregnskap? Mange selskaper og ledere vi har vært i kontakt med, har vært usikre på hvordan de kommer i gang, og hva som skal være med. Et klimaregnskap består av årlige forbruksdata med oppdaterte utslippsfaktorer som regner gitt forbruk om til klimagassutslippsenheter. Årlige forbruksdata samles inn fra selskapets oversikter over energi- og materialforbruk i gitte forbruksenheter som liter, kg, kWh og så videre. Utslippsfaktorene hentes fra kilder som publiserer hvor mye utslipp som er knyttet til hver enkelt type forbruk. Et eksempel her kan være et årlig forbruk på X antall liter diesel, som ifølge kilden DEFRA har 2,65 kg viss usikkerhet knyttet til beregning av klimagassutslipp, for eksempel fra mat og gjødsling i landbruket. Dette er derfor ulikt et økonomisk regnskap, hvor alt er lagt opp til å være matematisk nøyaktig på kronebeløpet, og hvor debet og kredit skal gå i null. I et klimaregnskap tar man hensyn til at det ka
