AddToAny

Klima og karbonets kretsløp: Slik er livet på jorda med på å regulere klimaet

BAKGRUNN: - Men grensene for hva økosystemene kan ta hånd om er i ferd med å overskrides, sier Dag O.Hessen.
I 1859 laget John Tyndall et hjemmesnekret apparat som var designet for å måle hvordan stråling med forskjellige bølgelengder oppførte seg i luft. Mens oksygen og nitrogengass ikke så ut til å påvirke strålingen, oppdaget han at karbondioksid, vanndamp og metan hadde evne til å absorbere infrarød stråling, eller varmestråling.

Slik ble Tydall en av dem som la grunnlaget for forståelsen av drivhuseffekten.

Dette skriver Dag O. Hessen om i boka «Karbon». Han er biolog og kjent for sin forskning på vann, økologi og evolusjon. Når forskning.no møter ham skal han snart til Svalbard for å forske på CO2- og metanutslipp i innsjøer på øygruppen.

Karbon, som alt liv er så avhengig av, har blitt en kime til voksende bekymring når det slår seg sammen med to oksygenatomer og danner drivhusgassen CO2.

I boken om karbon tar Hessen leseren med på en reise på karbonets veier i lufta, på landjorda og i havdypet. Slik blir det kanskje lettere å forstå hvordan klimaet reguleres og hvordan verdens beboere og bestanddeler påvirker hverandre i et gjensidig samspill.

For det er ikke klimaet som styrer livet, klimaet på jorden er skapt og opprettholdes av livet selv, minner Hessen om.

Den levende planeten

Mens Venus «brenner» under en tykk atmosfære av CO2 og litt nitrogen, lever mennesker og dyr i en behagelig atmosfære her på jorda.

- Mars og Venus har den gass-sammensetningen som naturlig innstilles, litt avhengig av hvor planeten ligger i solsystemet. Jorda er en merkverdighet på den måten at vi har veldig mye lavere CO2-nivå og veldig mye mer oksygen enn en gass-sammensetningen i likevekt ville vært, sier Hessen til forskning.no.

Det er fordi atmosfæren vi har i stor grad er opprettholdt av livet selv, en symbiose mellom de som bygger og de som brenner, som Hessen beskriver det. Plantene har evnen til å omdanne CO2 og solenergi til stivelse og frigi oksygen, mens andre organismer forbrenner energien som plantene har lagret og frigir CO2.

Et mylder av bakterier, sopp, alger, biller, dyr og mennesker er med i prosessen.

Da urtidskogene nærmest kvalte seg selv

For 300 millioner år siden, i periodene som kalles Karbon og Perm begynte oksygennivået i atmosfæren å ta seg opp.

Enorme sumpskoger dekket kloden. Restene etter disse skogene ble til olje, kull og gass under bakken. Disse svære karbonlagrene har ligget urørt helt til vi mennesker begynte å slippe det ut i atmosfæren i løpet av et historisk blunk.

Sumpskogene i disse fjerne periodene var så frodige at de tilslutt nærmest ble kvalt av egen suksess, skriver Hessen.

Den massive karbonlagringen i biomasse og i bakken, førte til mindre CO2 i atmosfæren, og plantene begynte å få pusteproblemer. Planterøttene bidro til å erodere fjell slik at mer næring ble skylt ut i havet. Algene brukte næringen til å binde enda mer CO2.

Oksygennivået ble tilslutt så høyt at det ble gode forhold for et velkjent fenomen: skogbrann. Dette førte CO2 tilbake til atmosfæren igjen og det ble mindre planter. Mindre CO2 ga også kaldere klima, mer isdekke og dermed mindre forvitring av fjell.

I hvilken rekkefølge alt skjedde er ikke godt å si, og mye annet kan ha spilt inn. Men som Hessen skriver: «Det finnes mange kjemiske og biologiske tilbakekoblinger som alle med en viss sannsynlighet vil slå inn når pendelen svinger for langt til den ene siden, og tvinger den tilbake igjen».

I dag er vi i ferd med å se endringer i klimaet, og hvilke mekanismer dette vil sette i gang kan ikke slås fast med sikkerhet. Det som er sikkert er at vi må begrense risikoen for å sette i gang utilsiktede prosesser som kan endre klimaet på jorda for lang tid framover.

Norske skoger setter karbon i banken

Hvordan lagrer planeten karbon i dag? Og hvor mye tilføres atmosfæren?

Det er faktisk ikke slik at planter bare tar opp CO2, de slipper mye ut også, forklarer Hessen. Plantenes ce

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Snart legger isbryteren Polarstern ut på en stor polarekspedisjon. Forskningsskipet reiser fra Tromsø og skal tilbringe ett år i isen i Nordishavet.
forskning.no 18.09.2019
Mange biologiske spor på åstedet for en kriminell handling er for skitne til å kunne analyseres. En ny, svensk oppdagelse gjør at etterforskere nå kan finne DNA også i spor fra veldig skitne åsteder.
forskning.no 18.09.2019
De som var mest forfengelige som 18-åringer hadde mindre stabile kjærlighetsforhold senere i livet, og narsissister havner oftere i lederroller, ifølge ny studie.
forskning.no 18.09.2019
Sør for Svalbard ligger Spitsbergenbanken. Her har en kald havstrøm dannet unike landformer. Forskere kan nå vise fram flotte bilder.
forskning.no 18.09.2019
KRONIKK: Det som holder oss i live, vil drepe oss på sikt.
forskning.no 18.09.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt