Norsk Landbruk
27.08.2026
Det ble en del telefoner ned til Danmark i fjor, men i år har det knapt vært noen.
Det hjelper jo også at det går enda to sånne roboter i bygda, da kan vi også hjelpe hverandre om det er noe, sier Kasper Haukeberg Huseby.
Landbruksroboter er på full fart inn i norsk grønnsakproduksjon. Hos Kasper Haukeberg Huseby og Sverre Huseby i Frogn i Akershus skal Farmdroid FD 20-roboten brukes både til såing, luking og radrensing i tillegg til presisjonssprøyting.
Av de rundt 10 000 tonnene med kålrot som produseres i Norge, kommer i overkant av fem prosent fra gården til far og sønn Huseby.
Vi er fire kålrotprodusenter her i Frogn, og vi dekker all kålrot som selges i Coop sine butikker på Østlandet. Totalt har vel Coop mellom 10 og 12 kålrotprodusenter, sier Sverre. Det er som med alt annet, det er færre produsenter igjen, som har blitt større og mer spesialiserte, sier Kasper.
SMALERE NÅLØYE
Opprinnelig var det bestefaren til Kasper som starta med kålrot på gården Furu Østre, og han fikk kontrakt med Coop mot slutten av 70-tallet. Nå dyrkes det mellom 200 og 220 dekar kålrot til konsum på gården, med stadig strengere krav til kvalitet.
Prisen på kålrota er den samme, mens maksstørrelse går ned og minstestørrelse går opp. Nåløyet blir mindre. Klart vi mister en del av inntekta når maksstørrelse på kålrota går ned fra to kilo, til 1,7 kilo, forklarer Sverre.
Samtidig har minstestørrelsen gått opp fra 0,5 til 0,6 kilo.
Det er kjedelig å måtte kaste en kålrot, som ellers er fin, bare fordi den veier 100 gram for mye. Vi skjønner hvorfor butikkene ønsker det, men det er krevende for oss produsenter, spesielt med tanke på at dyrking av kålrot har blitt ganske mye mer krevende de siste ti til 15 årene, sier Kasper.
Selv om de har like stor kontrakt på k
Gå til medietLandbruksroboter er på full fart inn i norsk grønnsakproduksjon. Hos Kasper Haukeberg Huseby og Sverre Huseby i Frogn i Akershus skal Farmdroid FD 20-roboten brukes både til såing, luking og radrensing i tillegg til presisjonssprøyting.
Av de rundt 10 000 tonnene med kålrot som produseres i Norge, kommer i overkant av fem prosent fra gården til far og sønn Huseby.
Vi er fire kålrotprodusenter her i Frogn, og vi dekker all kålrot som selges i Coop sine butikker på Østlandet. Totalt har vel Coop mellom 10 og 12 kålrotprodusenter, sier Sverre. Det er som med alt annet, det er færre produsenter igjen, som har blitt større og mer spesialiserte, sier Kasper.
SMALERE NÅLØYE
Opprinnelig var det bestefaren til Kasper som starta med kålrot på gården Furu Østre, og han fikk kontrakt med Coop mot slutten av 70-tallet. Nå dyrkes det mellom 200 og 220 dekar kålrot til konsum på gården, med stadig strengere krav til kvalitet.
Prisen på kålrota er den samme, mens maksstørrelse går ned og minstestørrelse går opp. Nåløyet blir mindre. Klart vi mister en del av inntekta når maksstørrelse på kålrota går ned fra to kilo, til 1,7 kilo, forklarer Sverre.
Samtidig har minstestørrelsen gått opp fra 0,5 til 0,6 kilo.
Det er kjedelig å måtte kaste en kålrot, som ellers er fin, bare fordi den veier 100 gram for mye. Vi skjønner hvorfor butikkene ønsker det, men det er krevende for oss produsenter, spesielt med tanke på at dyrking av kålrot har blitt ganske mye mer krevende de siste ti til 15 årene, sier Kasper.
Selv om de har like stor kontrakt på k
